80.000 elever i grunnskolen har et fravær på nær én måned i året. Det sier seg selv at et så høyt fravær får store konsekvenser. Man skulle tro at myndighetene ønsker å kartlegge fraværet, men det er den ideelle foreningen Skoleflomlys som står for kartleggingen. Det finnes ingen nasjonal oversikt over fravær.

Kan grunnen være at informasjonen er for ubehagelig?

80.000 grunnskoleelever var i fjor borte fra skolen mer enn 10 prosent av tiden, ifølge en ny nasjonal kartlegging.

Den ideelle foreningen Skoleflomlys har gjennom innsynsbegjæringer til landets kommuner forsøkt å kartlegge omfanget av skolefravær i norsk grunnskole, skriver Dagsavisen.

Ifølge deres rapport hadde 80.659 grunnskoleelever mer enn 19 fraværsdager i skoleåret 2024/2025. Samtidig understreker foreningen at tallene må leses med forbehold fordi kommunene registrerer fravær svært ulikt.

– Det største systemproblemet rapporten avdekker, er etter vår vurdering at Norge mangler en felles nasjonal standard for hvordan fravær i grunnskolen registreres, forstås og følges opp, sier Janne Kristiansen Gjeruldsen i Skoleflomlys.

Utdanningsdirektoratet opplyser at det i dag ikke finnes en nasjonal oversikt over fravær i grunnskolen. Unntaket er 10. trinn. Mandag sendte Utdanningsdirektoratet nye nasjonale råd om skolefravær på høring. Målet er at elever med bekymringsfullt fravær skal oppdages langt tidligere. (NTB)

Riksrevisjonen avdekket at en tredel som går ut av grunnskolen – etter ti års skolegang – ikke kan lese og regne. De er funksjonelle analfabeter. Hva vil de koste samfunnet i deres livsløp? Det spørsmålet tør ingen stille.