Den danske regjeringen lover i sin ferske regjeringsplattform å gjøre endringer i pressestøtten. For å regulere bruken av kunstig intelligens i mediene, vil de slutte å betale ut pressestøtte for KI-genererte nyheter.

Dét synes VGs og Nettavisens redaktører er en dårlig idé. Men alle vet at man med KI kan øke og rasjonalisere produksjonen uten at nyhetene er «berørt av menneskehender». Premissene for pressestøtte endres. Det er dét den danske regjering griper fatt i.

Til Klassekampen sier VGs ansvarlige redaktør Gard Steiro at tiltaket vil virke svært begrensende for utviklingen til mediene.

– Det er litt som å stå i 1995 og si at medier som bruker internett, ikke skal få pressestøtte, sier han.

– Det finnes forsvarlig bruk av KI, og det finnes dårlig bruk av KI, men å forby det er en dårlig idé, legger han til.

Også Nettavisen-redaktør Alexandra Beverfjord er skeptisk:

– Brukt riktig av redaktørstyrte medier med tydelige etiske rammer kan kunstig intelligens tilføre verdi til både samfunnsoppdraget og til leserne, sier hun.

Verken VG eller Nettavisen mottar direkte pressestøtte i form av produksjonstilskudd , men nyter godt av momsfritaket, som ofte omtales som indirekte pressestøtte. (NTB)