En tredjedel av Frankrikes befolkning er nå enten innvandrere selv eller barn og barnebarn av innvandrere.

Dette faktum bygger ikke på formodninger eller antydninger. Det fremkommer av offisielle tall.

Bak rapporten står det franske nasjonale instituttet for demografiske studier, INED, og den bygger på intervjuer med nær 30.000 personer over seks år, skriver The Spectator.

Over 40 prosent av befolkningen har på den ene eller andre måten en tilknytning til innvandring. Av innvandrere mellom 18 og 59 år kommer 32 prosent fra Nord-Afrika, 20 prosent fra Afrika sør for Sahara og 16 prosent fra Asia. Europeere utgjør 28 prosent.

Det er en betydelig forskyvning i forhold til det Frankrike vi kjente for noen tiår tilbake.

Det interessante er hva tallene sier om integrering. Ifølge rapporten er det kun europeere som lar seg «assimilere» i tradisjonell forstand. For andre grupper observerer forskerne det de kaller «hybridisering» og fremvekst av etniserte og rasemessige identiteter.

Den klassiske antakelsen om at båndene til opprinnelsen svekkes over generasjoner, avvises eksplisitt.
At rapporten i det hele tatt finnes, er bemerkelsesverdig. Frankrike forbyr ved lov innsamling av etniske og rasemessige data, en politikk som etter Vichy-regimet har vært nær umulig å diskutere. INED har likevel fått det til. Tallene ligger nå på bordet.

Renaud Camus, mannen som i 2010 lanserte begrepet «den store befolkningsutskiftningen», har i mange år blitt karakterisert som konspirasjonsteoretiker. Camus selv har aldri ment at endringen var planlagt av noen. Den var, og er, et resultat av at vestlige samfunn over tid har mistet evnen til å skille mellom seg selv og resten av verden.

INED-tallene bekrefter at han hadde rett om utviklingen.

Det mest interessante er likevel at venstresiden nå begynner å snakke åpent om det de tidligere kalte konspirasjoner fra ytre høyre. Jean-Luc Mélenchon, leder for La France Insoumise, har tidligere i år erklært direkte til Éric Zemmour at «ja, den store utskiftningen finnes». Forskjellen er bare at Mélenchon ser det som en mulighet. Et nytt, «kreolisert» Frankrike. En sjette republikk på ruinene av den femte.

For ham er saken avgjort. Frankrike vil ikke lenger bli det landet det engang var.

Marine Le Pen og Rassemblement National er fortsatt favoritter til neste valg, til tross for at hun selv er underlagt rettslig forbud mot å stille til valg.

Spørsmålet er om den franske velgermassen er enig med Mélenchon i at saken er avgjort.

Kjøp boken på Document Forlag