NATO er i ferd med å starte en delvis amerikansk tilbaketrekning fra det felles forsvaret av Europa.

I løpet av de kommende ukene vil Pentagon presentere konkrete planer for NATO i Brussel. Da skal USA beskrive hvilke militære kapasiteter Washington har til hensikt å redusere.

«Disse endringene vil bli innlemmet i vårt troppe- og kapasitetstilbud på den neste NATO-styrkeformidlingskonferansen.

Vi ønsker å gi de allierte nødvendig informasjon og klarhet for å fremme overgangen til et europeisk forsvar, der de allierte tar hovedansvaret for det konvensjonelle forsvaret av Europa, så raskt og effektivt som mulig», bekreftet en høytstående representant for det amerikanske forsvarsdepartementet til Die Welt.

USAs president Donald Trump startet med å stille krav til de europeiske NATO-landene kort tid etter at han flyttet inn i Det hvite hus i januar 2025. Han og flere andre amerikanere har gått lei av en allianse hvor USA må ta mesteparten av utgiftene.

Etter krigen i Iran, hvor ingen europeiske land viste vilje til å bidra med støtte, mens NATO-land som Spania forsøkte å sabotere den amerikanske militæroperasjonen, har Trump og hans team trolig fått nok.

Pentagon har hovedfokus på Kina og Indo-Stillehavs-regionen, og både Pentagon og Det hvite hus innser at USA ikke lenger kan kjempe på flere fronter samtidig, som den eneste store militærmakten.

Dermed må Europa klare seg selv, noe som passer dårlig for et kontinent som er i konflikt med Russland og lar seg invadere av innvandrere som truer særlig Vest-Europa innenfra.

Femtekolonnen er dermed allerede på plass etter invitasjon, og de europeiske landene har nesten ingen militær kapasietet å vise til etter over 30 år med nedskjæringer.

Europa under tidspress

NATO-land i Europa har lenge visst at USA har til hensikt å trekke seg tilbake, men har tenkte at dette skrittet vil være gradvis og koordinert. Med det nå bekreftede forslaget gir ikke Washington europeerne noen betydelig overgangsperiode.

Dette er et stort problem, for selv om opprustningen er i gang, og de fleste europeiske land har økt sine forsvarsbudsjett, vil ikke dette få noen betydelig effekt på den militære kapasiteten på minst ti år.

Spesielt gjelder reduksjonene som Washington har presset på, først og fremst NATOs styrkemodell (NFM), alliansens system for en hurtigreaksjonsstyrke. Den fastsetter hvor mange tropper som kan utplasseres til frontlinjene som forsterkninger innen ti dager, hvor mange som kan utplasseres mellom ti og tretti dager, og hvor mange soldater som kan mobiliseres innen seks måneder – opptil 800.000.

Kapasitetene inkluderer strategiske bombefly, presisjonsangrepskapasiteter med lang rekkevidde, marinekapasiteter og tankfly.

På et NATO-møte i Brussel i forrige uke informerte en amerikansk forsvarspolitisk rådgiver de allierte om at Trump-administrasjonen har til hensikt å redusere antallet amerikanske jagerfly i Europa med en tredjedel.

NATOs sikkerhetsløfte, som innebærer at et angrep mot ett medlem av alliansen anses som et angrep mot alle og utløser en kollektiv respons, står i fare, skriver Die Welt.

Dette vil oppleves som svært ubehagelig, spesielt i de baltiske statene, som ble annektert av Sovjetunionen i 1940 og ble styrt fra Kreml frem til unionens sammenbrudd i 1991. Også Norge kan rammes, men vi kan reddes av at vi har en strategisk betydning som USA finner nyttig.

Ifølge informasjon innhentet av Die Welt, eksisterer det allerede tvil i den amerikanske hæren i Europa om hvorvidt NATO har tilstrekkelige styrker og kapasiteter til å gjennomføre sine regionale forsvarsplaner fullt ut.

Dette kan åpne for russiske fremstøt, og de baltiske landene – Latvia, Litauen og Estland – har trolig størst grunn til å frykte noe slikt.

Personlig tror jeg ikke at et angrep mot NATO-land er særlig sannsynlig. Putin ønsker en sikkerhetssone rundt Russland, og vet nok at landet han styrer, ikke har kapasitet til å kjempe mot NATO hvis USA bidrar. En atomkrig er heller ikke en løsning som vil redde Russland, tvert imot.

Som Franklin D. Roosevelt sa det i sin tale da han ble erklært som president for første gang i 1933: «Det eneste vi har å frykte, er frykten selv.»

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.