Trass at resten av verden har meldt seg ut av klimakjøret, og utslippene av CO2 går stødig oppover som før, fortsetter EU-imperiet sitt klima-selvbedrag mot økonomomisk sammenbrudd. Og EUs lydige stattholdere, som Erna Solberg og Jonas Gahr Støre, fortsetter med klimapolitikken som om ingen negative resultater foreligger. Klimatoget bare ruller ustoppelig videre, fordi det ble lovfestet av Stortinget i 2019, og nå er tvangstankene i ferd med å ramme selve seddeltrykkeriet til Støre: oljesektoren.

Da stattholder Støre la frem revidert nasjonalbudsjett, ble det klart at fra 2029 blir det innført nye «klimakrav» for operatørselskaper og skipsfarten på norsk sokkel. Regjeringen vil presse frem skip som går på batteri, samt livsfarlig hydrogen og ammoniakk, til tross for at ingen slike skip eksisterer, alle prøveforsøk er forbundet med store problemer, kostnader og farer, og CO2-kuttene har ingen som helst relevans for andre enn dumme politikere som har vedtatt dem.

Støre ønsker å gjennomføre denne tvangen gjennom en forskrift fra regjeringen. Da slipper han i så fall å kjøre saken gjennom Stortinget. Dét vil nemlig bare trenere saken, skape mer offentlig debatt og gjøre det enda tydeligere for allmuen hvor kokkeliko, kostbart og farlig klimahysteriet faktisk er.

En næring med vedtatte klimamål oppdager konsekvensene

Nettavisen melder at disse nye «klimakravene» tar en hel næring på senga. Oljenæringen reagerer kraftig. Senterpartiet ber om at saken kommer til Stortinget. Fremskrittspartiet lover nå å se på lovligheten av å innføre kravene i en forskrift. Det Nettavisen unnlater å informere publikum om, er at alle partiene på Stortinget stemte for Paris-avtalen. Og alle de private aktørene som nå klager, har varmt omfavnet å omgjøre seg selv til politiske klimaaktivister gjennom vedtatte «klimamål». Hele hurven.

Alle som nå er «rystet», har selv gått inn for klimahysteriet, og alle ble advart om hva det ville innebære. (Ref. boken «Klima Antiklimaks», som alle stortingspolitikere har fått et eksemplar av). Flere av politikerne som nå protesterer på klimatiltak, har selv gått i bresjen for klimatiltak, men er plutselig dypt bekymret over monsteret de selv har vært med på å skape. Det gjelder også organisasjoner: Administrerende direktør i Norges Rederiforbund, Knut Arild Hareide, hevder seg rystet over forslaget, og spår at forslaget vil redusere aktiviteten på norsk sokkel. Hareide sier til Nettavisen:

– Regjeringen innfører et kostbart særnorsk regelverk på tross av stor motstand fra en samlet næring. Dette skjer uten støtte i Stortinget, og stikk i strid med klare signaler om at rammevilkårene på norsk sokkel skal ligge fast. Denne uforutsigbarheten er det umulig for næringslivet på norsk sokkel å forholde seg til.

«Motstand fra en samlet næring»??

Dette er en helt utrolig uttalelse, for Norges Rederiforbund har ikke bare vært klar over dette kravet hele tiden: De har aktivt vedtatt å gå i bresjen for det. De har hatt som mål å sørge for at alle deres medlemmer blir politiske klimaaktivister som skal å redde kloden fra plantenæring-utslipp. Norges Rederiforbund lanserte nemlig sin klimastrategi 18. mai 2020, og her er målene: 

– Norges Rederiforbunds medlemmer skal kutte klimautslippene med 50 prosent per enhet innen 2030 (sammenlignet med 2008), og operere utslippsfritt fra 2050. Medlemmene fokuserer på energieffektivisering av eksisterende flåte, grønn skipsfart og utvikling av ny teknologi for å nå målene.

Leser ikke lederen for Norsk Rederiforbund egne vedtak? Trodde han at det bare var til pynt? Trodde han at interne klimavedtak skulle bli gratis? Spørsmålene hoper seg opp, for ingenting av galskapen Støre vil innføre, kommer som noen overraskelse på noen: Det er 100 prosent i tråd med hva både Høyre og Arbeiderpartiet har sagt hele tiden, og hva Rederiforbundet selv har ønsket og vedtatt. Og de er ikke de eneste private aktørene som er i ferd med å forskreve seg på egne klimaambisjoner:

Seks år med klimaambisjoner for offshore-næringen

Offshore Norge (tidligere Norsk olje og gass) har også en klimastrategi. Allerede i 2020 vedtok organisasjonen sine mål om å redusere klimagassutslippene med 50 % innen 2030, sammenlignet med 2005-nivå. Vedtatt mål er også å redusere utslippene av plantenæring fra olje- og gassproduksjon på norsk sokkel til nær null innen 2050. Uten noen vedtatte kostnadsrammer. Og hvordan? Gjennom elektrifisering av plattformer, energieffektivisering, havvind og fangst og lagring av karbon (CCS). Hele batteriet av tiltak som alle andre kopierer ukritisk.

Til Nettavisen uttaler imidlertid administrerende direktør i Offshore Norge, Hildegunn T. Blindheim, tvert imot at regjeringen «ikke har lyttet til olje- og gassnæringen». Men jo. Det er nettopp det de har. Blindheim sier klart ifra at oljenæringen ikke er imot klimakrav «av prinsipp», men mener saken handler om forutsigbare rammevilkår. Det er en merkelig uttalelse, all den tid klimatiltakene har fulgt en 100 posent forutsigelig bane helt siden 2015. Trodde hun det bare var en aprilsnarr? Forstår hun ikke at å vedta «klimamål» er å sette seg selv sjakkmatt overfor politisk makt? Hun sier til Nettavisen:

– Disse særnorske klimakravene vil føre til dobbeltregulering og kostnader i milliardklassen, det vil svekke norsk sokkels konkurransekraft og den maritime næringens internasjonale konkurransekraft.

En varslet katastrofe, ikke en overraskelse

Men hvis adm.dir. i Offshore Norge virkelig mener dette, hvorfor i svarteste, villeste, absurde verden vedtok da Offshore Norge sine klimamål i oktober 2020? Det er for sent å klage sin nød nå. Dere har jo ønsket dette! Det sier også Støres regjerings-minions, for klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen påker helt korrekt til Nettavisen at:

– Dette klimakravet kommer ikke som noen overraskelse. Dette har vært varslet i lang tid. Vi følger opp et anmodningsvedtak fra Stortinget, og næringen har lenge visst at utslippene fra maritim aktivitet på norsk sokkel må ned. Nå følger regjeringen opp med klare og forutsigbare krav som fases inn gradvis, slik at aktørene får tid og fleksibilitet til å omstille seg.

Legg merke til begrepet «utslippene må ned». Denne tvangstanken går igjen overalt i norsk offentlighet. Men utslippene «må» jo ikke det. Det har ingen relevans overhodet. Regjeringen mener også at kravet om «utslippsfri skipsfart» vil drive fram «innovasjon gjennom en ambisiøs og realistisk klimapolitikk», og det er bare mer selvbedrag:

Alt i rgjeringens famøse «Veikart 2.0 Grønt Idustriløft» fra 2023 har gått konkurs, på trynet eller forsvunnet fra den politiske overflaten som Jimmy Hoffa. Regjeringens forhold til faktiske resultater er imidlertid helt i tråd med deres forhold til klimakostnader: Det er en ikke-sak. Hysj! Alt går strålende!!

Norsk klimapolitikk er en advarsel, ikke et eksempel

Det eneste norske politikere faktisk har oppnådd med sine «klimatiltak», er å skape enorme offentlig kostnader og byråkrati, ødelegge hverdagen til private og bedriftseiere med avgifter og regulering, ødelegge naturen, ødelegge kraftsystemet både i Norge og på Svalbard, samt undergrave bilmarkedet og det private investormarkedet med offentlige subsidier. Og sist, men ikke minst: bevise at «klimatiltak» ikke virker slik de grønne nøttehuene drømte om på pikerommet.

Norsk klimapolitikk, med alt hykleriet, korrupsjonen, kostnadene og falskheten bak, er blitt en advarsel til andre land – og den advarselen vil bare bli tydeligere frem mot 2030. Det er ikke noe å være stolt av, for den grandiose «energiomstillingen» har aldri hatt forutsetninger for å fungere.