Tre personer har i løpet av dagen trukket seg fra Sir Keir Starmers regjering, mens statsministeren kjemper for sin politiske fremtid.

Alex Davies-Jones, Jess Phillips og Miatta Fahnbulleh kunngjorde alle tirsdag at de trekker seg, samtidig som Sir Keir forsøkte å dempe den økende motstanden mot hans lederskap i Labour, skriver The Telegraph. Men Starmer er like seig, og nekter å gå av.

Davies-Jones krevde at statsministeren skulle trekke seg etter forrige ukes blodbad i lokalvalgene, der Labour mistet makten i Wales for første gang på hundre år. Hun skrev et brev om sin avgang til Starmer.

– Jeg ber deg innstendig om å handle i landets interesse og legge fram en tidsplan for din avgang, heter det i brevet fra Davies-Jones.

Phillips trakk seg under en time tidligere som minister for barns sikkerhet på grunn av Sir Keirs lederskap. Hun skrev i sitt brev til Sir Keir:

– Jeg tror du i bunn og grunn er et godt menneske som bryr deg om de rette tingene, men jeg har sett med egne øyne hvordan dét ikke er nok.

Phillips beskyldte ham også for passivitet når det gjelder vold mot kvinner og jenter.

Også Fahnbulleh hadde kunngjort at hun skulle trekke seg. Fahnbulleh tilhører den ytterste venstresiden av Labour, er en alliert av Angela Rayner og ønsker at Andy Burnham, borgermesteren i Greater Manchester, skal overta etter Sir Keir. Men Burnham er ikke parlamentsmedlem, noe som er et krav for å bli statsminister.

Derfor utsettes andre Labour-representanter for et knallhardt press for å avgi sitt sete til Burnham, slik at britene kan serveres enda mer sosialisme.

Hele Labour Party, inkludert dem som sitter i regjeringen Starmer liksom styrer, er dypt splittet. Et katastrofalt lokalvalg 7. mai har ikke akkurat bedret situasjonen.

Statsministeren utfordret opprørerne til å avsette ham i morges, og sa til regjeringen at «prosessen for å utfordre en leder ikke er igangsatt».

Seks ministre – Shabana Mahmood, John Healey, Ed Miliband, Lisa Nandy, Yvette Cooper og Wes Streeting – var forventet å kreve Sir Keirs avgang under møtet.

Statsministeren ga dem imidlertid ikke mulighet til å tale imot ham, men la i stedet frem sine argumenter for hvorfor han bør forbli i vervet.

Spaltist i The Telegraph og tidligere statsråd for Labour under Tony Blair og Gordon Brown skriver at Sir Keir Starmer lider av en politisk og konstitusjonell vrangforestilling.

Starmers trassige motstand mot å trekke seg som statsminister sier mye om hans svake forståelse av de politiske realitetene. Det sier også mye om hvem som har lært ham alt om den britiske grunnloven, mener Harris.

Antallet Labour-medlemmer i Underhuset som nå har vendt seg mot Starmer, har passert 80, og det er kun et spørsmål om tid før det vil bli en avstemning. Men som sagt tidligere: Starmer later ikke til å innse at slaget er tapt, og han fortjener faktisk litt skryt for sin enorme stahet og seighet, selv om dette selvsagt rammer vanlige briter.

Det er dessuten liten grunn til å forvente noen forbedring, ettersom de fleste seriøse utfordrerne befinner seg enda lenger ut på den radikale venstresiden.

Om mer sosialisme er det som kan redde Storbritannia, er selvsagt omdiskutert ut fra den enkeltes politiske standpunkt. Høyere skatter, mangel på ytringsfrihet og mer innvandring har foreløpig ikke vist seg å være noen oppskrift på suksess.