Keir Starmer sier han ikke vil gi seg og at han stiller som leder av Labour ved neste valg som må avholdes innen august 2029.

Valget i Storbritannia i går var et lokalvalg. I Wales har Labour styrt siden det walisiske parlamentet ble opprettet i 1999. Wales har vært en sterk base for Labour i Storbritannia og den går i oppløsning i dag. De endelige tallene forventes litt senere i dag og det ble ikke foretatt noen meningsmåling etter stemmeavgiving ettersom det var et lokalvalg.

Men allerede før valget i går ble det klart at valget i Wales ville stå mellom Reform og Plaid Cymru. Førsteminister Eluned Morgan (Labour) risikerer selv å miste jobben idag.

Labour har vært lite populære i Wales og det av helt andre årsaker enn ukontrollert innvandring. Det er blitt normalt med 10-12 timers ventetid på lokal legevakt, lange helsekøer, dårligere utdanningsresultater og i tillegg er mange irriterte over Labours dyre prioriteringer som innføring av 20 mph grenser på mange veier som tidligere fungerte utmerket med 30. Kommuneskatten har økt voldsomt uten at noen får noe mer igjen for det og dyre kommunekontorer står ofte tomme som følge av utstrakt bruk av hjemmekontor. Sykkelstier bygges overalt uten at man ser flere syklister. Listen er lang over dårlige økonomiske prioriteringer under Labours ledelse. Valget i Wales er et klart protestvalg.

Alle mediene venter på en live update fra Keir Starmer i no. 10 Downing Street.

Klokken er straks 11 britisk tid og Starmer er enda ikke å se. Kan hende han vil vente til resultatene fra Wales er klare:

Men nå kom katten Larry ut. Et mer kjærkomment syn enn Starmer, vil nok mange mene.

Du kan også følge GB News live her. GB News bruker uttrykket «total wipeout» (fullstendig utradering) om Labour.

For mange briter er Starmer bare et symbol på Labours elendige ledelse av landet. Det er ikke noe flertallsønske i Storbritannia for å la andre kandidater som Angela Rayer eller Andy Burnham, som begge ligger lenger til venstre for Starmer, om å ta over. Burnham er ikke engang valgt som MP, han er ordførerer i Manchester.

Mer venstrepolitikk fra Labour vil ikke løse de økonomiske flokene, med enda høyere sosiale utbetalinger, som partiet selv har innført. Sjansen for at partiet selv presser ut Starmer er imidlertid stor. Wes Streeting er en annen kandidat som nevnes. Så lagt er Keir Starmers strategi å klore seg fast. Hva vil de britiske fagforeningene si?

I fjor sa Angela Rayner at hun aldri ville bli statsminister fordi den jobben ville gjøre henne ti år eldre i løpet seks måneder. Hun har også tidligere uttrykt at en stasminister burde bli valgt av velgerne i et parlamentsvalg og ikke innad i partiet.

Dette lokalvalget markerer et historisk skifte i britisk politikk. Og for flere områder er det, demografisk sett, nær siste sjanse til å få det til. I Englands nest største by, Birmingham, som i flere år var konkurs, er hvite briter i mindretall. De Grønne, som nå får de muslimske stemmene i stedet for Labour, har hatt stor fremgang der. Mange muslimske miljøer stiller også med uavhengige kandidater. Dette splitter de muslimske stemmene og gir Reform mulighet til å ta styring der.

Den andre store vinneren i dette valget blir De Grønne som har motatt muslimene med åpne armer ved hjelp av felles jødehat og Palestina-flagging. De Grønne er ikke bare nyttige idioter, de er også pådrivere av en fremtid som vil utradere det britiske samfunnet og kulturen slik vi kjenner det.

Er London lenger fremme i løypa? De Grønne kan gjøre en brakvalg der. De ser ut til å ta over flere muslimske områder. Unge jenter er også ivrige til å stemme grønt. I en debattartikkel i Daily Mail forklarer fire unge kvinner hvorfor de velger The Green Party og er stolte av det. De får så ørene flagrerer i kommentarfeltet, naturligvis.

Hva er det med de selvsikre og overbeviste ansiktene? De Grønne oppleves nesten som en sekt med Zack Polanski som sektleder.

Artikkelforfatteren skriver: «For alle de unge kvinnene jeg snakket med, var ikke innvandring et tema de bekymret seg for, og heller ikke transrettigheter. Den politiske kjønnsdelingen handler ikke om kulturkrig – den handler om økonomi.» Så der er det: De Grønne er som vannmelonen: grønn på utsiden og rød inni.

Den manglende forståelsen av hvordan innvandringen påvirker økonomien negativt ved at husholdningene får mindre å rutte med samtidig som den totale inntekten i statskassen vokser preger mange av de yngre. Men ikke bare disse. Det er blitt rasistisk å påpeke at enkelte grupper ikke betaler like mye skatt som den etniske opprinnelige befolkningen samtidig som de er en større byrde på velferdsbudsjettet. Se bare på Hårek Hansen.

De unge jentene ser heller ikke ut til å være klar over innvandrernes bidrag til voldtektsstatstikkene i Europa. Dette skyldes i hovedsak mediene og politiet som har sluttet å opplyse om hvor farlig det er for dem. Man skal ikke være forutinntatt. Og da kan man i samme slengen innføre unisex-toaletter hvor ingen vet vet hvem som gjemmer seg bak døren.

Her stemmes det «islamgrønt» i Storbritannia og britene forstår ikke hva som blir sagt, for det snakkes ikke lenger engelsk (video fra GB News):

Hvis vi ser på hvordan det blir når økonomien er kjørt i grøfta så kan vi kikke litt på Birmingham. Hvis Birmingham viser hva fremtiden bringer, så vil Labour ha mistet all makt i overskuelig fremtid i Storbritannia.

Som en tidligere Labour-velger sa for noen år siden på TV: «Jeg forlot ikke Labour, det var Labour som forlot meg.»