En muslimsk hær ledet av Tariq ibn Ziyad krysset i 711 e.Kr. Gibraltar og knuste det vestgotiske rike på Den iberiske halvøy i løpet av få år. Dette utløste en rask islamsk ekspansjon over det meste av det som idag er Spania og Portugal. Fremrykningen nordover ble stanset i det sentrale Frankrike i 732.

Al-Andalus var det muslimske navnet på Den iberiske halvøy fra 711 til 1492. I århundreder var det et hierarkisk samfunn hvor kristne og jøder («dhimmi») var underlagt islamsk lov. De hadde begrenset religiøs frihet og var som ikke-muslimer pliktig til å betale skatt (jizya).

«Al-Andalus» vil være en historisk hevn og en markering av islams overlegenhet over det kristne Europa

Reconquista er betegnelsen på den århundrelange kristne gjenerobringen. Den kulminerte med at det siste av de mauriske kongedømmene, Granada, falt i 1492, under de katolske monarkene Isabella og Ferdinand.

For muslimer er tapet av Granada et dypt symbolsk nederlag – nesten like tungt å bære som tapet av Jerusalem.

Seieren fullførte den kristne restaureringen av Spania og ble starten på landets fremvekst som en global kristen stormakt.

Flere tusen spanjoler bærer et efternavn som betyr «drep muslimer»

Innenfor rammen av Dar al-Islam (islams hus) som tradisjonelt kontrasteres med Dar al-Harb (krigens hus), anses landområder som en gang har vært under islamsk styre, som ummaens, det islamske samfunns, evige eiendom. Går islamske territorier tapt til ikke-muslimer, er det muslimers religiøse plikt å gjenvinne kontrollen over dem.

Dar al-Harb betyr bokstavelig talt «krigens hus» og betegner territorier utenfor sharia-lovgivning og islamsk styre. Disse områdene er i en tilstand av potensiell eller faktisk krig med Dar al-Islam, det islamske samfunn. Målet er at disse områdene skal bringes inn under islamsk kontroll for å oppnå fred under Allah.

Det finnes en dokumentert strømning innenfor islamske nettverk i Europa som ser Al-Andalus som en historisk rettighet som før eller siden skal «gjenvinnes» – pr. idag ikke nødvendigvis militært, men gjennom demografi, kultur, institusjoner og gradvis øket innflydelse. Dette omtales internt i Det muslimske broderskap (MB) som «sivilisasjons-jihad» eller «bosettings-jihad».

Dar al-Islam er hevet over den sekulære verden hvor menneskeskapt lov står over religiøs lov. Doktrinen skaper en binær verdensforståelse som i Vesten kan spores i form av parallellsamfunn helt ned i små lokalsamfunn. Forholdet mellom Dar al-Islam og Dar al-Harb er preget av evig konflikt eller en skjør, taktisk våpenhvile hvor målet om islamsk universalisme aldri går tapt. I motsetning til nasjonale grenser er Dar al-Islam definert av troens utbredelse. Nasjonale grenser er flytende helt til hele verden er underlagt islamsk styre og sharia.

Det som nu utspiller seg i Spania og i deler av det øvrige Europa, er en moderne manifestasjon av Dar al-Islam-doktrinen. MB opererer bak en moderat fasade, men målet er urokkelig: en langsiktig, gradvis islamisering av samfunnet.

Konvertering av kirker til moskeer har stor symbolverdi

I første omgang unngås bevisst militære midler som for eksempel åpne terrorhandlinger, til fordel for en langsiktig ideologisk og demografisk strategi, og sivilisatorisk infiltrasjon. Dette innebærer blant annet:

  • Demografisk forflytning: Utnyttelse av migrasjon for å skape kritiske folkemengder som kan endre lokalsamfunn innenfra.
  • Institusjonell infiltrasjon: Etablering av nettverk som påvirker utdannelsessystemer, lokalpolitikk og rettsvesen for å fremme islamske interesser og utnytte liberalt lovverk.
  • Kulturelt hegemoni: Gradvis normalisering av islamsk tilstedeværelse og praksis i det offentlige rom, noe som utfordrer nasjonens kristne fundament og identitet. Konvertering av kirker til moskeer har stor symbolverdi.
  • I tillegg kommer ytterligere sivilisatorisk infiltrasjon som bygging av moskeer og islamske institusjoner, infiltrasjon og radikalisering av muslimske miljøer, langsiktig da’wa (misjonering) og samarbeid med venstreorienterte politikere og partier.

Slaget ved Pechina i 884 e.Kr. sto i den tidlige fasen av Reconquista mellom styrker fra det kristne kongeriket Asturias, under kong Alfonso III, og styrkene til det muslimske emiratet i Córdoba. Slaget var en taktisk suksess for de kristne styrkene, som klarte å påføre muslimene et markant nederlag. Maleri av Francisco de Paula Van Halen.

Dar al-Islam er særlig illustrerende for situasjonen i Spania. For dagens islamske aktører er Spania et symbolsk hovedmål. Å gjøre landet til «Al-Andalus» igjen er en åpenbar ideologisk drivkraft innenfor politisk islam. Å lykkes ville være en historisk hevn og en markering av islams overlegenhet over det kristne Europa.

At landet har en politisk ledelse som fremmer multikulturalisme og aktivt motarbeider nasjonalkonservative krefter, endog følelser som fedrelandskjærlighet, gjør Spania spesielt sårbart. Når staten er styrt av en ideologi som definerer nasjonal identitet som et utdatert eller «rasistisk» konsept, undertrykkes all reell motstand mot islamsk ekspansjon.

Nasjonal identitet, et «rasistisk» konsept

At Pedro Sánchez i stor grad har åpnet grensene for muslimske migranter, akselererer utviklingen.

Dette er en konsekvens av at Europa har mistet rotfestet, kontinentet har forlatt sin kristne tro og sin nasjonale selvbevissthet. Uten en forankring i egen historie, tro og eierskap til eget territorium, er det europeiske samfunn i praksis i ferd med å avvikle sin rett til egen fremtid.

Vi er vidner til en sivilisatorisk kamp hvor den ene siden opererer med en klar, ideologisk og religiøs overbevisning, mens den andre siden er lammet av selvforakt og globalistiske ideer.

Muslimenes ekspansjon videre nordover i Europa ble stanset i det som er kjent som slaget ved Poitiers i det sentrale Frankrike (også omtalt som slaget ved Tours) i oktober år 732 e.Kr. Der møtte frankernes hær, ledet av Karl Martell, den umayyadiske hær under ledelse av Abd al-Rahman al-Ghafiqi. Karl Martells seier stoppet muslimenes fremrykning nordover i Europa og befestet hans posisjon som hersker over frankernes rike.

– Islamske nettverk tilknyttet MB har som mål å gjøre Spania til Al-Andalus igjen. Sikkerhetseksperter advarer om at Spania, under den ytterliggående venstreorienterte sosialistiske statsministeren Pedro Sánchez, for tiden er et arnested for islamistisk innflydelse.

Terrorbekjempelseseksperter som J.M. Zuloaga beskriver MB som en «skjult fare» som benytter en mellom- til langsiktig strategi for å infiltrere det spanske samfunn. Spanske myndigheter har vanskeligheter med å straffeforfølge og begrense den islamske innflytelsen som MB utøver i det skjulte.

Det er derfor ikke overraskende å se Spanias vennskapelige forhold til det islamske regimet i Iran, samt de tusenvis av spanjoler som viser solidaritet med islamistiske grupper som Hamas og Hizbollah, skriver Visegrád 24.

 

Kjøp Christopher Caldwells «Betraktninger over revolusjonen i Europa – innvandring, islam og Vesten» fra Document Forlag!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.