Hele den europeiske debatten om NATO koker igjen. Det er som om alt avhenger av Trumps luner: Kan vi stole på ham? Er han «gal»? Vil han bryte alliansen i morgen? Men hvis vi bare ser på personen, overser vi strukturen. USAs tilknytning til NATO hviler på en kombinasjon av egeninteresse, institusjoner, sivilisatorisk samhørighet og innenrikspolitikk. Disse kreftene forsvinner ikke bare fordi én president skifter stil.
Den egentlige utfordringen for oss europeere er derfor ikke å klage over Trump, men å gjøre det strategisk og politisk vanskelig for enhver amerikansk president å trekke seg ut.
USA er fortsatt uerstattelig
På det militære området er USA fortsatt uerstattelig for Europas sikkerhet.
Bare USA kan i løpet av dager – ikke måneder – flytte tung konvensjonell slagkraft, avansert dominans i luften, etterretninger og logistikk til vårt kontinent. Bare USA har den kjernefysiske kapasiteten som troverdig kan avskrekke våre fiender fra å teste grensene hvis Europa for alvor virker svakt. Her snakker jeg ikke bare om Russland, men også om Kina og – Gud forby – et Iran bevæpnet med atomvåpen.
Uten den amerikanske atomvåpenparaplyen vil presset øke for at europeiske land skal begynne å anskaffe sine egne atomvåpen. En slik spiral vil bare føre til flere aktører med atomvåpen, flere misforståelser og flere måter å begå katastrofale feil på. Under den kalde krigen var verden flere ganger nær en altødeleggende atomkrig, og den gangen var det altså bare to atommakter i konflikt.
USA som «den amerikanske fredsstifteren»
USAs dominans i NATO har også vært et middel til å skape et fredelig og stabilt Europa. Torsdag var det 9. april, årsdagen for okkupasjonen av Danmark. Hadde ikke USA gått inn i krigen, ville Europa sannsynligvis blitt nazifisert.
Det klassiske slagordet om at NATO skal holde USA inne, Russland ute og Tyskland nede, rommer mye sannhet. Med amerikanerne i midten blir rivaliseringen mellom europeiske stormakter pakket inn i en struktur der konflikter kanaliseres inn i møtelokaler snarere enn på slagmarken.
Man kan gjerne kritisere maktforholdet, men alternativet er ikke et harmonisk «suverent Europa», et kontinent som igjen må finne sine egne maktbalanser. Det er ikke sikkert at vi vil like hvor Tyskland, Polen, Frankrike og andre ender opp i det spillet.
USAs egeninteresse
Hvis vi ønsker å overbevise Trump og brede kretser i USA, må vi ta utgangspunkt i deres interesser, ikke i vår egen moralske selvrettferdighet.
NATO gjør det mulig for USA å forbli en global stormakt til en relativt lav pris. Med baser, havner og luftrom i Europa får amerikanerne en gigantisk plattform for maktprojeksjon inn i Midtøsten, Nord-Afrika og videre mot Asia. Europa har sviktet ved ikke å hjelpe USA i krigen mot Iran, ved å stenge luftrommet og bruken av baser, og har dermed begått en stor strategisk feil.
Samtidig er et rikt og stabilt Europa et kjempemarked for amerikansk teknologi, finans og forsvarsindustri. Når europeerne ruster opp innenfor NATO-rammen, skaper det etterspørsel etter amerikanske fly, missiler og systemer, og ikke minst arbeidsplasser i amerikanske delstater. Det bør vi ikke se på som et ynkelig klientforhold, men som en nøktern del av avtalen: Vi kjøper sikkerhet og teknologi; amerikanerne kjøper stabilitet og innflytelse.
Faren ved et Europa som beveger seg mot Kina
Hva skjer hvis USA faktisk trekker seg ut? Et Europa uten en troverdig amerikansk sikkerhetsgaranti vil før eller senere se seg om etter andre partnere.
Det mest realistiske alternativet i stor skala er ikke Russland, men Kina. Allerede i dag ser vi at europeiske regjeringer i Tyskland, Storbritannia og Frankrike åpner seg for kinesiske investeringer, teknologi og markeder.
Hvis den transatlantiske aksen svekkes, vil Beijing gradvis få større innflytelse på europeisk infrastruktur, standarder og strategiske valg. For USA er dette et strategisk mareritt: I stedet for et lojalt vestlig brohode får man et Europa som balanserer mellom Washington og Beijing, eller i verste fall heller mot Kina når det gjelder økonomi, sikkerhet og teknologi.
For oss europeere er det ikke mindre farlig: Vi bytter et sivilisatorisk og sikkerhetspolitisk fellesskap med amerikanerne ut med avhengighet av Kina, men prisen er tap av politisk frihet og kontroll over vår egen kritiske infrastruktur. Kina er en autoritær stat med egne, antivestlige interesser.
Europa må bli voksen
USA er militært uerstattelig, NATO har gjort Europa tryggere enn noen gang tidligere i historien, og en oppløsning av denne ordenen vil åpne for spredning av atomvåpen, kinesisk innflytelse og kaos i Europa.
Derfor er ikke den ansvarlige kursen å trekke seg bort fra USA, men å knytte USA tettere til Europa gjennom opprustning, konkrete innrømmelser og en ærlig tale til amerikansk egeninteresse. Vi må vise at vi er villig til å betale prisen for at Vesten skal bestå – og at alternativet til et USA i Europa ikke er fredelig autonomi, men en farligere, mer fragmentert og mer kinesisk preget verden.
Usensurerte nyheter. Abonner på frie og uavhengige Document.
