For venstresiden er drapet på Tamima Nibras Juhar beviset for at høyreekstremismen er en av de største truslene i Norge i vår tid. Omstendighetene rundt drapet og bakgrunnen til drapsmannen har imidlertid kommet i skyggen av det politiske fokuset.

Natten til 24. august 2025 ble Tamima Nibras Juhar (34) drept mens hun var på jobb som nattevakt ved et botreningshjem på Kampen i Oslo, i regi av barnevernet.

Drapet var svært brutalt og ble begått av 18 år gamle Djordje Wilms, som hadde kommet til Norge som seksåring fra Serbia i 2013.

Han var under barnevernets ettervern, og var beboer på hjemmet der Juhar jobbet. Han skal selv ha oppgitt et rasistisk motiv for drapet.

Juhar, som var ansatt i det private barnevernsforetaket Gemt AS, var alene på jobb den natten hun ble drept. Dette til tross for flere bekymringsmeldinger på Wilms, og at han i juni samme år hadde drapstruet en barnevernsansatt, en sak som ble løst i Konfliktrådet.

Wilms hadde tilbrakt omtrent hele sin tid i Norge under barnevernets omsorg. Året før han havnet på botreningshjemmet på Kampen, hadde han blitt pågrepet av politiet i sitt fosterhjem, etter å ha utøvd vold mot fosterfaren og truet sine fosterforeldre med kniv og øks.

Han havnet også i PSTs søkelys for ekstreme ytringer på nett. Han skal ha blitt radikalisert av videoer på YouTube og plattformen Telegram. Ifølge retten skal han allerede fra 15-årsalderen ha uttrykt beundring for Adolf Hitler og Vladimir Putin, og ytret ønske om å bli diktator.

30. juni i år ble Djordje Wilms dømt til 19 års forvaring. Dommen er anket.

Ble valgkampsak

Tamima ble begravet 29. august 2025. Daværende Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna talte på vegne av regjeringen. Der var også finansminister Jens Stoltenberg og stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam (Ap) til stede.

Søndag 31. august var det massemønstring på Youngstorget. Derfra gikk et rosetog omtrent samme rute som 1. mai-toget pleier å gå. Det ble holdt appeller for anslagsvis 30.000 fremmøtte. Alle riksdekkende medier var til stede.

Gunaratnam trakk paralleller til drapet på Benjamin Hermansen i 2001 og terroren 22. juli 2011.

Oslo 20250831.
Statsminister Jonas Gahr Støre under rosetoget for Kampen-drepte Tamima Nibras Juhar. Appeller fra Youngstorvet.
Foto: Javad Parsa / NTB

Statsminister Jonas Gahr Støre talte:

En uke senere, 7 september, var det stortingsvalg. Venstresiden halte i land en knapp seier etter å ha ligget dårlig an på meningsmålingene.

Skjervø vil ha minnesmerke

10. september 2025, tre dager etter stortingsvalget, ble den konservative amerikanske aktivisten Charlie Kirk skutt og drept mens han holdt tale. Noen godtet seg åpenlyst, som lederen i Rød Ungdom, Armit Kaur som måtte trekke seg etter åpenlys fryd over drapet i sosiale medier.

Dagen etter var dette tema i NRK Debatten. Der uttalte AUF-leder Gaute Skjervø at han fryktet hva, «Trump-bevegelsen ville bruke drapet til». Subjekt-redaktør Danby Choi reagerte på Skjervøs uttalelse og kalte det usmakelig å slå politisk mynt på et tragisk drap ved å spekulere i hva Trump ville gjøre.

Gaute Børstad Skjervø fryktet hva Trump-bevegelsen ville bruke drapet på Charlie Kirk til, men skulle ønske drapet på Tamima Juhar hadde fått mer oppmerksomhet i valgkampen.
Foto: Javad Parsa / NTB

Documemt henvendte seg til avtroppende AUF-leder Gaute Skjervø via hans sekretær, og stilte følgende spørsmål på epost:

-Hva tenker du i dag om frykten du ga uttrykk for i Debatten 11. september i fjor, og Danby Chois reaksjon på din uttalelse?

-Brukte Arbeiderpartiet drapet på Tamima politisk?

-Hvis nei, kan du se at det kan oppfattes slik?

Wilms alder, utenlandske statsborgerskap, familietragedie, oppvekst under barnevernets omsorg, er omstendigheter som har kommet i skyggen av fremstillingen av han som høyreekstrem.

-Tror du markeringen på Youngstorget 31. august i fjor ville vært annerledes hvis disse omstendighetene hadde vært bedre kjent?

-I årets minnemarkering for Tamima ble det fremmet forslag om å reise en statue av henne, på samme vis som for Benjamin Hermansen som ble drept av nynazister i 2001. Synes du det er en god ide?

-Det høyreekstreme drapet på Tamima Juhar beviser en av de største problemene i Norge i vår tid: truslene fra høyreekstremismen. Bare i min levetid har denne ideologien drept 77 på Utøya og i Oslo, jaget Arve Beheim Karlsen til døde, knivdrept Benjamin Hermansen og Tamima Juhar, svarer Skjervø, og legger til,

-Jeg vil støtte et initiativ om å reise et minnesmerke etter henne, enten det er i form av en byste eller andre fysiske måter Norge kan fortsette å huske arven etter henne.

«Innvandrerforfølgelsespoliti ICE»

Om sin frykt for hva «Trump-bevegelsen» ville bruke drapet på Kirk til, svarte Skjervø:

-Når det gjelder det feige drapet på Charlie Kirk fordømte jeg dette knallhardt, og adresserte det som kreft for samfunnet umiddelbart etter det fant sted. Jeg har selv opplevd politisk vold, og mener denne slår beina under demokratiet vårt, samme hvem den rammer. Jeg har sett med bekymring på hvordan Trump-regimet har radikalisert seg selv. Det var gode grunner til å frykte hvordan MAGA ville reagere på drapet på Charlie Kirk. Siden den gang har Trump-regimet blitt mer ekstrem, og blant annet latt sitt innvandrerforfølgelsespoliti ICE drepe uskyldige motdemonstranter på åpen gate. Jeg tar avstand fra det like prinsipielt som jeg fordømmer drapet på Charlie Kirk, eller de høyreekstreme og ekstreme islamistiske drapene i Norge i moderne tid.

Et av spørsmålene sto imidlertid ubesvart, spørsmålet om Arbeiderpartiet brukte drapet på Tamima politisk, eller kunne bli oppfattet å gjøre det. Da Document minnet om dette fikk vi følgende svar:

-Jeg tar sterk avstand fra påstander om at det å snakke om høyreekstremisme er feil. Jeg skulle tvert om ønske det rasistiske drapet fikk mye mer fokus både i valgkampen og etterpå.

Omsorgssvikt og vold

Drapsmannen Djordje Wilms kom som innvandrer til Norge fra Serbia i 2013, seks år gammel, sammen med sin familie. De bosatte seg på Veitvet i Oslo. Han er opprinnelig født i Tyskland i 2007 og har en bror. Foreldrene har bakgrunn fra det tidligere Jugoslavia, trolig Serbia og møttes i Tyskland.

Faren skal ha utsatt moren og barna for vold. Barnevernet i Tyskland var involvert allerede da Djordje var to år gammel. I perioden mellom 2009 og 2013 hadde familien reist tilbake til Serbia, for deretter å emigrere til Norge.

Familievolden fortsatte i Norge. Det kom frem i retten at faren belønnet Djordje og broren for å være voldelige mot moren. Moren oppsøkte krisesenter, og i 2015 ble barna akuttplassert på institusjon. Da var Djordje åtte år gammel.

I 2016 ble han plassert i fosterhjem i Hedalen i Valdres. Radikaliseringen skal ha foregått på gutterommet mens han var i fosterhjem og under barnevernets omsorg.

I februar 2024, 16 år gammel, slo han fosterfaren, truet fostermoren og bevæpnet seg med kniv og øks på gårdstunet. Politiet ble tilkalt og Wilms ble pågrepet. Verken Wilms selv eller fosterforeldrene ønsket at han skulle flytte tilbake. Da hadde han bodd der siden han var ni år gammel.

Han ble først plassert på ungdomsakutten i Oslo i februar 2024. En måned senere ble han flyttet til det forsterkede hybel-/botreningstiltaket som Gemt AS drev på Kampen. Tiltaket var et frivillig ettervern for unge som hadde vært under barnevernets omsorg.

PST fikk tips og vurderte ham internt (februar 2024, januar 2025, april 2025, sensommeren 2025), altså kort tid før han fylte 18 år og begikk drapet. Bakgrunnen var hans nettaktiviteter og uttalelser.

Får ikke svar

Document har prøvd å få rede på hvordan det var mulig at den vevre kvinnen Tamima Nibras Juhar kunne være alene på nattevakt med en klient som var både ustabil og hadde en kjent voldshistorikk.

Vi henvendte oss til Bufdir som har det overordnede ansvaret for Barnevernet.

Vi blir henvist til Gemt AS.

-Plassen hos Gemt AS var bestilt av bydel Bjerke i Oslo kommune. Bufdir styrer Bufetats regioner og tiltakene der, men ikke Oslo kommune, skriver senior kommunikasjonsrådgiver Marit Dorothea Bjørnstad i Bufdir.

-Hei, takk for mail. Ser at dere etterspør en kommentar om arbeidsforhold. Dette må rettes til Gemt AS. Utover dette så har vi ingen ytterligere kommentarer til informasjon som har kommet fram under rettssaken, svarer Lise Schellenberg, avdelingsdirektør oppvekst i Bydel Bjerke.

Gemt AS svarer ikke på Documents henvendelser, hverken telefonisk eller pr. epost.

Gemt AS ble etablert i 2000. Selskapet beskriver seg selv:

Til tross for denne kompetansen, ble Tamima Nibras Juhar etterlatt alene på vakt sammen med en åpenbart ustabil klient med kjent voldshistorikk.

Drapet på Tamima er ikke helt ulikt «Vollen-drapet» i 2014, som kan oppsummeres som følger.