«Sosialarbeideren» var tidligere president i motorsykkelklubben Outlaws. Illustrasjonsfoto: U.S. Department of Justice via Wikimedia Commons.

En tidligere gjengleder klarte å få jobb som sosialarbeider – til tross for falske papirer og manglende utdanning. Saken reiser på nytt spørsmål om hvordan kriminelle kan infiltrere svenske myndigheter og få tilgang til sensitiv informasjon.

En tidligere president i den kriminelle MC-klubben Outlaws – som også er dømt til fengsel for alvorlig kriminalitet – ble ansatt som sosialarbeider i Helsingborg kommune i mai i fjor.

I fem måneder arbeidet mannen med voksne med rusproblemer. I stillingen fikk han jobbe tett med sårbare personer og familier, han hadde tilgang til sosialtjenestens registre og myndighet til å fatte vedtak.

Ifølge Helsingborg kommune utførte mannen arbeidet sitt tilfredsstillende og var godt likt blant kollegene. Det var først etter et anonymt tips om hans bakgrunn at kommunen igangsatte en grundigere kontroll. Da ble det avdekket at mannen hadde brukt falske dokumenter for å få stillingen.

– Våre prosedyrer var ikke nok. Han hadde endret navn flere ganger, opprettet falske attester, oppgitt falske referanser og fått folk til å utgi seg for å være ekte referansepersoner med falske telefonnumre da vi ringte, sier Karolina Håkansson, HR-sjef ved sosialavdelingen i Helsingborg, til avisen Socionomen.

Fikk tilgang til sensitiv informasjon

Som sosialarbeider håndterer man fortrolig informasjon om blant annet ofre og vitner, familier i konflikt, personer med beskyttet identitet og pågående saker.

Ansettelsen innebærer at en person med tilknytning til organisert kriminalitet kan ha fått tilgang til opplysninger som i verste fall kan brukes til å kartlegge enkeltpersoner, utøve press eller gagne kriminelle nettverk.

Kommunen opplyser at det ikke er kjent om informasjonen er misbrukt i dette tilfellet, men understreker at risikobildet er alvorlig. Det har likevel kommet frem at mannen i løpet av ansettelsesperioden skal ha oppsøkt en kvinnelig klient utenfor arbeidssammenheng, foretatt ulovlige søk i registre og tilegnet seg sensitiv dokumentasjon.

Del av et større problem

Saken er ikke enestående. I samme periode som den tidligere Outlaws-presidenten ble ansatt, fikk også en person med nære relasjoner til alvorlig kriminalitet jobb i en annen del av sosialtjenesten. Prøvetiden ble imidlertid avsluttet etter få dager etter varsel fra sikkerhetsavdelingen.

De siste årene har flere myndigheter advart om at kriminelle miljøer forsøker å infiltrere offentlig sektor. Blant annet har Polismyndigheten og Säkerhetspolisen pekt på at kriminelle søker seg til stillinger i det offentlige for å få tilgang til innsideinformasjon som kan hjelpe dem å unngå etterforskning.

Advarer mot kriminell infiltrasjon av politiet i Sverige

Også Brottsförebyggande rådet (Brå) har i flere rapporter beskrevet hvordan organisert kriminalitet forsøker å påvirke, infiltrere og utnytte offentlige tjenester og velferdsordninger.

Manglende kontroll

I den aktuelle saken fikk mannen jobben ved å oppgi at han hadde utdanning som sosialarbeider – noe som ikke stemte. Svikt i kommunens kontrollrutiner gjorde at verken de manglende kvalifikasjonene eller den kriminelle bakgrunnen ble avdekket.

Helsingborg-saken er dermed føyd inn i en rekke avsløringer knyttet til svikt i det svenske velferdssystemet. Tidligere saker har blant annet avdekket helsepersonell uten tilstrekkelige språkkunnskaper, ansatte i eldreomsorgen dømt for overgrep og personer med alvorlige dommer som har arbeidet i skole og barnehage.

Tilliten står på spill

Sosialtjenesten er en av samfunnets mest tillitsbaserte institusjoner, der ansatte har omfattende myndighet over enkeltmenneskers liv. At personer med kriminell bakgrunn kan få slike stillinger, risikerer å svekke tilliten – både til tjenesten og til myndighetene generelt.

Saken reiser derfor et stadig mer aktuelt spørsmål: Hvor robust er egentlig beskyttelsen mot infiltrasjon i svenske myndigheter?