Pressens rolle i Shada-saken

Fredag 13. mars publiserte Document min artikkel «Dom fra 2016 reiser nye spørsmål i Shada-saken». Der omtaler jeg det jeg mener er en viktig del av historien om Shada, nemlig dommen mot foreldrene i 2016. Foreldrene ble dømt for å ha utøvd vold mot barna i en periode på over tre år.

Artikkelen om dommen har fått sterke reaksjoner. Forståelig nok – når saken dreier seg om en seksten år gammel jente som dør under barnevernets omsorg, muligens utnyttet i prostitusjon og drept. Av reaksjonene kommer det frem at mange mener at dommen mot foreldrene er et justismord og en måte å knekke foreldrene på.

Enkelte stiller spørsmål ved om Document er blitt truet til å publisere en slik sak. Noen mener at artikkelen er et angrep på foreldrene. De misforstår pressens rolle.

Andre mener omtalen av dommen er ulovlig.

Shada-saken

Shada døde i 2019 mens hun bodde på en barnevernsinstitusjon drevet av Stendi AS. Hun var seksten år og klar for å flytte ut. Tidligere hadde hun fortalt en helsesykepleier at hun var blitt voldtatt på institusjonen av en mannlig ansatt.

Den dagen hun døde, skal hun ha vært i godt humør ved middagen, før hun gikk opp på rommet sitt. Der ble hun funnet senere på kvelden. I dødsattesten står det at hun døde av «suicid-strangulasjon» som følge av angst/depresjon og post-traumatisk stress. Hun skal ha hengt seg i en iPhone-kabel knyttet til en gardinstang.

Underskriften på dødsattesten er vanskelig å tyde. Helsepersonellnummer mangler – noe som gjør det umulig å identifisere legen som har skrevet under – i strid med vanlig prosedyre.

Mye tyder på at Shada ble drept.

Tatt av barnevernet

I 2014 ble barna tatt av barnevernet. Ett av barna ønsket ikke å gå hjem og skifte klær etter å ha blitt våt på buksa under en klassetur. Læreren tolket dette som at barnet var redd for å gå hjem, og kontaktet barnevernet, som samme dag kom på skolen og snakket med alle de tre barna i søskenflokken. Under avhørene ble barna gjentatte ganger spurt om faren deres slo dem. Barna nektet for dette.

Allikevel ble barna tatt og plassert i fosterhjem. I 2015 ble foreldrene tiltalt. Da det senere ble gjennomført dommeravhør, skal barna, ifølge dommen, ha fortalt at foreldrene blant annet slo dem og låste dem inne på rommene sine. Hva har skjedd i mellomtiden?

I dommeravhørene skal barna ha sagt at foreldrene ropte og skrek til dem så de ble redde, og at de, særlig faren, utøvde vold ved å slå og sparke dem og «stemple» dem på foten.

Far ble dømt til fengsel i 2 år. Mor fikk 1 år og 3 måneder. I tillegg ble de dømt til å betale hvert av barna 100.000 kroner i erstatning.

Dommen baserer seg på forklaringer og avhør, men ingen fysiske bevis ble lagt frem.

Document har flere ganger forsøkt å få tak i dommen for å kunne dekke saken på en balansert måte.

Shada-teamet

Lege og kirurg Rodgeir Vinsrygg er prosessfullmektig for Shadas foreldre. Siden 2019 har han, sammen med et team, jobbet med å avdekke hva som egentlig skjedde med den palestinske jenta. Sammen med Gunnar Grinde står Vinsrygg i spissen for teamet, kontakter politikere, snakker med media og holder pressekonferanser. De ønsker at saken skal etterforskes.

Shada-teamet har gjort en enorm jobb og fulgt mange ledetråder i saken. De stiller mange viktige spørsmål.

Er det mulig for en seksten år gammel jente som veier seksti kilo å henge seg i en gardinstang som sannsynligvis kun tåler ti kilo?

Hvorfor er det ikke mulig å identifisere legen som har skrevet under på dødsattesten?

Hvorfor er ikke skader som er synlige på bilder av Shada beskrevet i obduksjonsattesten?

Disse, og mange andre spørsmål knyttet til saken, forblir ubesvarte. Teamet mener også at Shada kan ha blitt utnyttet i prostitusjon i utlandet, men et makulert pass og navnebytte gjør det vanskelig å finne ut av.

Dette er hovedpoenget i saken: omstendighetene rundt Shadas dødsfall og hva som ledet frem til det.

Samtidig er det andre elementer i saken som også er viktige å ta med for å danne seg et inntrykk av det store bildet.

Selektiv belysning

Rodgeir Vinsrygg og Shada-teamet har i flere intervjuer og pressekonferanser publisert bilder fra åstedet, vist frem dødsattesten til Shada, til og med kommet med informasjon om huset hvor Stendi driver institusjonen hvor Shada døde, og hvem som eide det. Basert på opplysningene stiller de spørsmål, men de går også langt i å insinuere svarene.

At huset er eid av en politimann, kan for eksempel ligge til grunn for at saken ikke er etterforsket ordentlig, synes Vinsrygg å mene.

Teamet mener også at det er en sammenheng mellom dødsfallet og Jonas Gahr Støres salg av aksjene han hadde i Stendi AS. NRK avslørte i 2019 at Støre hadde aksjer i Stendi, et privat selskap. Arbeiderpartiet gikk til valg på at kommunene, og ikke private selskap, skulle ha hovedansvar for omsorgen.

Dommen mot foreldrene avfeier de lett. Fordi foreldrene er kjærlige og omsorgsfulle.

Det kan godt tenkes at de er det. Men det kan hverken Shada-teamet, pressen eller dens lesere vite med sikkerhet.

Man skal være forsiktig når man omtaler dommer, spesielt i barnevernssaker. Men når Shada-teamet selv har omtalt dommen uten å gå inn på den, så er min vurdering at publikum er nødt til å få innblikk i denne dommen for å gjøre seg opp sin egen mening.

Rodgeir Vinsrygg og Shada-teamet har holdt flere pressekonferanser. Senest på Litteraturhuset i Oslo 26. februar i år. Document har skrevet mange artikler om Shada-saken og intervjuet Vinsrygg flere ganger.

Hvis en sak skal frem i lyset, kan man ikke holde visse dokumenter unna offentligheten, mens man holder andre skjult. Det svekker troverdigheten til dem som ønsker å oppklare saken. En oppklaring som vil bety mye for Shadas familie. Alt må frem. Den som ikke har noe å skjule, har heller ikke noe å frykte.

Pressens rolle

Det virker som om Shada-teamet misforstår pressens rolle. Pressen skal ikke være en heiagjeng. Vi skal stille kritiske spørsmål til alle de involverte i saken. Det er vår oppgave, og på denne måten bidrar vi til å opplyse saken fra flere sider, bringe klarhet og nærme oss sannheten.

Pressen har et viktig samfunnsoppdrag og skal bidra til å belyse saker som det er i offentlighetens interesse å vite om. Vi skal være kritiske til makten og myndighetene og deres arbeid. Å tale den lille manns sak i møte med en overmakt er ofte viktig. Allikevel kan man ikke i slike saker bli for subjektiv og ukritisk sluke et narrativ man blir servert.

Manglende dekning i hovedstrømsmedia

Som vanlig er det de uavhengige mediekanalene som tør å omtale saken. VG var på pressekonferansene i november og februar, men har ennå ikke skrevet noe.

Når vanlige hovedstrømsmedier ikke omtaler saken, blir det de uavhengige som tar jobben, og sympatien havner ofte hos den parten som ikke får sin side belyst, og som nektes omtale.

iNyheters behandling

iNyheter har stilt kritiske spørsmål og gitt et viktig bidrag til saken. De skriver at de ikke fikk svar på spørsmålene de sendte til Grinde og Vinsrygg. De ønsket å få vite hva Shada-teamet baserte påstandene om seksuelt misbruk på, hvem som fant henne død, og navn og kontaktinformasjon til politiadvokaten eller en etterforsker tilknyttet saken.

Men i en kommentar som ser ut som den delvis er skrevet ved bruk av ChatGPT, skriver redaktør Helge Lurås at Shada-saken dypest sett handler om …

«hvordan mennesker prøver å finne mening i det meningsløse». Han (eller ChatGPT) mener at smerten har fått en «politisk og konspiratorisk form».

På Shadas dødsattest kan det se ut til at navnet på legen som har underskrevet den, er Jarle. iNyheter har funnet frem til en lege ved Stavanger sykehus med samme fornavn, og spurt både ham og Stavanger kommune om det er han som har skrevet dødsattesten. Men siden kommunen er bundet av taushetsplikten, kan de hverken bekrefte eller avkrefte det.

Basert på dette konkluderer iNyheter med at «legen ikke er falsk – han eksisterer». De mener at Vinsrygg tar feil når han hevder at den som har skrevet under på dødsattesten, er en «falsk» lege.

Hvordan kan vi vite at legen finnes når ingen bekrefter om det er han som har skrevet dødsattesten? Og er egentlig poenget om han finnes eller ikke? Hvorfor mangler attesten legens helsepersonellnummer? Hvorfor konkluderes det i dødsattesten med at det er psykiske lidelser som har ført til at Shada har hengt seg?

I tillegg er det mange flere uavklarte spørsmål rundt Shadas dødsfall som krever svar.

iNyheter legger ballen død. Jeg syns det blir rart å konkludere med at saken er en slags konspirasjonsteori drevet av følelser.

Ikke et talerør

Media kan ikke bli et talerør for hverken den ene eller den andre siden. De må stille seg nøytralt på sidelinjen og observere. Uten at følelser trekkes inn. I hvert fall skal de ikke flyte ned på papiret.

Siden hovedstrømsavisene er blitt klart partiske i de fleste sensitive spørsmål, faller byrden på den uavhengige, og deres lesere forventer at de skal fremme «deres sak».

Det er kanskje slik forvirringen har oppstått. Man tror at det som er nøytral journalistisk dekning, er journalistens egne meninger. Man forventer en journalist som heier fra sidelinjen, når journalisten egentlig ønsker å formidle fakta.

Målet er ofte det samme: å komme frem til sannheten. Stå utenfor og dømme nøytralt uten å la oss rive med av emosjoner.

Her svikter de store mediekanalene. I det som gir seg ut for å være balansert dekning, er det ofte en side som ikke slipper til.

Personlige tragedier

Det gjør vondt når personlige tragedier granskes i offentligheten. Det kan oppleves som et angrep, selv om det ikke er ment som det.

Shada-teamet har selv løftet denne saken frem. De har også omtalt dommen fra 2016 uten å gå nærmere inn på den. Men for å nærme oss sannheten, er vi nødt til å gjøre det. Alle sider av saken må frem i lyset.

Kun på denne måten kan vi få full klarhet i hva som egentlig skjedde med Shada. Noe alle mennesker utrustet med en normal mengde empati ønsker.

Teamet ønsker at saken skal etterforskes. Det er med etterforskning som med forskning – man bør helst ikke ha bestemt seg for utfallet før man starter.

Hvordan kan vi avsløre et potensielt justismord hvis ikke alle deler av saken blir grundig belyst?