Det norske velferdssystemet har de siste fem årene gjennomført en massiv oppjustering av de økonomiske ytelsene til personer som oppholder seg i asylmottak.

Tallene fra Utlendingsdirektoratet viser at støtten til livsopphold har økt med over 72 prosent fra 2021 til 2026. Dette betyr at veksten i stønader til asylsøkere har vært langt høyere enn den generelle lønnsveksten for norske arbeidere i samme periode.

Enorm økning i månedlige utbetalinger til livsopphold

I 2021 mottok en enslig voksen i et ordinært asylmottak med selvhushold 2455 kroner i måneden for å dekke mat og personlige behov. I 2026 har denne satsen økt til 4241 kroner, noe som er en historisk høy økning. For ektepar og samboere som bor sammen i mottak, er veksten like markant. I 2021 mottok et par 4663 kroner til sammen, mens de i 2026 får utbetalt 8052 kroner hver eneste måned.

Utviklingen er spesielt tydelig når vi ser på støtten til barn i ulike aldersgrupper. For ungdom i alderen 11–17 år har den månedlige støtten økt fra 2210 kroner i 2021 til 4002 kroner i 2026. For barn mellom 6 og 10 år har satsen økt fra 1860 kroner til 3154 kroner, mens de minste barna, fra 0 til 5 år, i dag mottar 2357 kroner, mot 1390 kroner for 5 år siden.

En familie med to voksne og to tenåringer kan dermed motta over 16.000 kroner i måneden til rent livsopphold, mens staten i tillegg dekker alle faste kostnader som bolig og strøm, samt internett og vaskeri.

Millionregning for gratis advokathjelp og juridisk bistand

En betydelig del av de statlige utgiftene til asylfeltet går til gratis rettshjelp. Den offentlige salærsatsen for advokater har sett en kraftig stigning og er i 2026 fastsatt til 1375 kroner per time. Dette er en økning fra 1085 kroner i 2021. Alle asylsøkere har krav på advokat betalt av staten i forbindelse med førstegangsbehandlingen av sin søknad.

For en voksen søker dekker staten som hovedregel inntil 5 timer med advokatbistand, noe som betyr en direkte kostnad på 6875 kroner per person. For enslige mindreårige asylsøkere er timetallet satt til 8 timer, noe som gir en regning på 11.000 kroner per sak. Dersom saken blir påklaget til Utlendingsnemnda, påløper det ytterligere timer med offentlig betalt rettshjelp. I tillegg kommer utgiftene til tolk, som ofte dobler de reelle kostnadene per time for samfunnet.

Oslo 30.09.2019
Asylsøkere uten arbeidstillatelse og lovlig opphold krever sågar rett til både å være og jobbe i Norge.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Norge fremstår som et økonomisk fyrtårn i Norden

Når man sammenligner de norske ytelsene med våre nabolands, ser man at Norge ligger på et helt eget nivå. I Sverige har dagsatsen for en enslig voksen uten matservering stått stille på 71 svenske kroner i mange år, noe som tilsvarer omtrent 2130 svenske kroner i måneden. Dette er under halvparten av den norske satsen i 2026. I Danmark er systemet lagt opp med en grunnstønad på 63,23 danske kroner per dag, men med mulighet for tillegg dersom søknaden tas til behandling. Dette gir en samlet månedlig støtte på i underkant av 3004 danske kroner.

Hverken Sverige eller Danmark tilbyr tilleggsytelser eller engangsstønader i samme omfang som Norge.

Kostbar returstøtte og gratis helsehjelp uten egenrisiko

Ut over de faste månedlige utbetalingene dekker staten i 2026 en rekke tilleggsutgifter. Ved ankomst utbetales en utstyrsstønad på 2200 kroner for voksne og 1800 kroner for barn. Spedbarnstillegg utbetales med 650 kroner ekstra per måned. Samtidig er all helsehjelp og tannbehandling helt gratis for barn under 18 år, mens voksne får dekket alle egenandeler dersom de ikke har egne midler.

For dem som får avslag og velger å reise hjem frivillig, har kontantbeløpet økt fra 15.000 kroner i 2021 til 20.000 kroner per voksen i 2026. En familie på fire som reiser hjem frivillig, kan dermed motta en samlet kontantstøtte på opp mot 60.000 kroner i tillegg til at staten dekker alle kostnader til flybilletter og transport.

Norske minstepensjonister og uføre sitter ikke igjen med mye mer

Sammenligningen med norske minstepensjonister og uføretrygdede i 2026 viser et bilde som provoserer mange. Hvis vi ser på en enslig minstepensjonist som leier en moderat toroms leilighet i for eksempel Oslo eller omegn, ligger husleien i 2026 på 13.000–15.000 kroner i måneden. Legger man til strøm, som i snitt utgjør rundt 1500 til 2000 kroner for en slik bolig, samt innboforsikring og nettleie, passerer man fort 16.000 kroner.

En enslig minstepensjonist mottar i overkant av 23.300 kroner i måneden, men etter at faste utgifter til bolig og strøm på rundt 16.000 kroner er betalt, sitter vedkommende igjen med omtrent 7300 kroner til mat og forbruk. For en uføretrygdet på minstesats er situasjonen enda trangere, med 21.300 kroner utbetalt etter skatt, noe som etter faste kostnader gir i underkant av 5300 kroner til livsopphold. Dette er bare 1059 kroner mer enn det en enslig asylsøker får utbetalt i ren stønad, mens staten tar hele regningen for bolig og oppvarming.

Det betyr at de som har bidratt til fellesskapet gjennom et helt liv, eller har mistet helsen i Norge, har et økonomisk handlingsrom som er nesten identisk med personer som nylig har ankommet landet. Hverken pensjonister eller uføre får sine tyngste utgifter strøket av staten, slik man gjør i mottakssystemet.