Krigen om Iran er kommet til Norges gater. Regime-tilhengere tåler ikke å se at andre gir uttrykk for støtte til frigjøringen av landet, de går til angrep på åpen gate. Det skjedde lørdag i Oslo, like ved UD. På sin Facebook-side forteller Shamaneh Nemati om hva som skjedde.

Jeg skriver dette fordi jeg føler et samfunnsansvar for å fortelle om en hendelse jeg opplevde i Oslo lørdag 7. mars. Det jeg opplevde viser at konflikter og hat knyttet til det islamske regimet i Iran også kan utspille seg i norske gater.

Ytringsfrihet er en grunnleggende verdi i Norge. Men den må ikke bli en unnskyldning for trusler, hat eller vold mot mennesker som uttrykker et annet syn.

Lørdag 7. mars deltok jeg på en demonstrasjon foran Nobels Fredssenter for å vise støtte til det iranske folket som kjemper for frihet og demokrati. Temaet for markeringen var «Slutten er i gang». Jeg hadde med meg et lite iransk flagg – flagget med løven og solen, som var Irans nasjonalflagg før revolusjonen i 1979.

Etter demonstrasjonen gikk jeg mot Henrik Ibsens gate for å møte noen venner på en kafé ved Slottet. Da jeg passerte området ved UDI, oppdaget jeg en annen demonstrasjon. Denne demonstrasjonen uttrykte støtte til det islamske regimet i Iran. Det var polititilstedeværelse og flere politibiler på stedet. Omtrent 50 meter etter at jeg hadde passert UDI gikk jeg videre på fortauet med flagget i hånden. I området rundt meg var det flere personer som tilsynelatende kom fra demonstrasjonen.

Plutselig kom to menn mot meg – en som snakket persisk og en som snakket arabisk. De begynte å rope skjellsord mot meg både på norsk og persisk. Den ene kalte meg blant annet en «amerikansk hore», og den andre truet med å slå meg. Jeg svarte at dette ikke er lov i Norge og at jeg kom til å gå til politiet.

Situasjonen eskalerte raskt. Den iranske mannen rev flagget ut av hånden min, slo meg med det og knekket flaggstangen i to.

Han truet også med å kvele og drepe meg.

Jeg løp da mot politiet og ropte om hjelp.

Jeg fant til slutt en politimann og ba om hjelp. Da vi gikk tilbake til stedet der hendelsen hadde skjedd, var mennene borte og flagget mitt var tatt med.

Jeg var så oppskaket at jeg ba politiet følge meg bort til kaféen der jeg skulle møte venner. Hendelsen gjorde meg både redd og rystet. Jeg ringte senere mannen min for å hente meg, fordi jeg var redd for at de samme personene kunne være i området.

Grunnen til at jeg deler dette er ikke for å skape frykt, men for å gjøre folk oppmerksom på hva som faktisk kan skje i norske gater. Ingen skal bli truet eller angrepet for å bære et flagg eller uttrykke støtte til frihet og demokrati.

Konflikten mellom Irans regime og det iranske folket er alvorlig. Men trusler og vold må aldri få fotfeste i Norge. Norge skal være et land der mennesker kan uttrykke seg uten frykt. Derfor mener jeg det er viktig å fortelle om slike hendelser.

Når vi ikke hører om slike hendelser i mainstsream-mediene, kan det være fordi det oppleves ubehagelig. Mediene er selv ambivalente. De klarer ikke ta uforbeholdent parti for det iranske folk. Den antiimperialistiske impulsen stikker for dypt.

Mina Bai kjenner den norske venstresiden ut og inn.

Spørsmålet er om hvem beskytter ytringsfriheten til Iranere her i Norge? Vi har flyktet fra voldelige ayatollaher, og her er vi heller ikke safe!

Flere eksil Iranere har i den siste tida opplevd å bli trakassert og truet fordi de kritiserer regimet og er glad for at Khamenei er død?

Er det en journalist her som kan skrive om dette ?

På hvor mange fronter må vi kjempe

Det er utmattende.