VG fortsetter sitt korstog mot alt som ikke lukter av sosialisme i amerikansk politikk. I sin nyeste reportasje fra New York tegner de et bekmørkt bilde av en by der barnehage koster inntil 300.000 kroner i året.

Målet med artikkelen er overtydelig, nemlig å fremstille den nyvalgte og venstreradikale borgermesteren Zohran Mamdani som en frelser, fordi han lover «gratis» barnehage for alle over to år.

Problemet er bare at VG utelater en rekke avgjørende fakta som punkterer hele narrativet deres. De fremstiller situasjonen i New York som representativ for hele USA, og ignorerer fullstendig de økonomiske realitetene bak borgermesterens fagre løfter.

Demokratiske byer på pristoppen

Hvis vi på de faktiske tallene, tegner det seg et helt annet bilde enn det VG forsøker å selge oss. Det er et ubestridelig faktum at barnehagekostnadene er desidert høyest i de statene og byene som har vært styrt av Demokratene i tiår etter tiår. Her er ferske tall som AI har hentet fra de siste par årene, og som viser de faktiske gjennomsnittlige kostnadene for barnehage for spedbarn i ulike deler av USA:

Stat eller område Politisk styring Årlig barnehagekostnad i USD
Washington D.C. Demokratisk 28 356
Massachusetts Demokratisk 26 709
New York Demokratisk 20 000 pluss
California Demokratisk 19 547
Washington delstat Demokratisk 17 545
Arkansas Republikansk 8 272
Alabama Republikansk 7 871
South Dakota Republikansk 6 511
Mississippi Republikansk 6 868

Tallene lyver ikke. De dyreste stedene å ha barn i barnehage i USA, er demokratiske bastioner som Washington D.C., Massachusetts, California og New York. De aller billigste statene finner vi i det republikanske sør og i Midtvesten, der prisene ofte ligger på en fjerdedel av hva de gjør i landets hovedstad. Hverken VG eller de andre norske mediene er interessert i å formidle dette poenget til sine lesere.

Rigide krav og byråkrati

Det er ingen naturlov som tilsier at barnehage må koste flere hundre tusen kroner i året. Denne ekstreme prisingen er et direkte resultat av politikken som føres i byer som New York. For det første har disse byene et massivt byråkrati og et enormt skattetrykk som presser opp kostnadene for absolutt alle som driver næringsvirksomhet. For det andre stilles det ekstremt rigide krav til bemanning, utdanning og lokaler. Når myndighetene detaljstyrer alt fra antall kvadratmeter per barn til hvilke leker som er tillatt, skyter kostnadene naturligvis rett til værs.

I tillegg kommer det ekstreme fokuset på forsikring. I en by der advokater står i kø for å saksøke alt og alle, må barnehagene betale astronomiske summer for ansvarsforsikring. Dette er utgifter som til syvende og sist veltes rett over på småbarnsforeldrene.

Sosialistisk retorikk

Den nye borgermesteren i New York lover nå gratis barnehage fra to års alder. VG applauderer dette uhemmet, uten å stille det mest åpenbare spørsmålet: Hvem skal egentlig betale regningen? Mamdani selv sier at han vil «beskatte de få rikeste». Dette er klassisk sosialistisk retorikk som sjelden fungerer i praksis. De rikeste har en tendens til å flytte på seg når skattetrykket blir for høyt, og da står den jevne skattebetaler igjen med regningen.

Videre vet vi fra lignende eksperimenter at kvaliteten ofte lider når staten tar over finansieringen. Ventelistene blir lange, de private barnehagene presses ut av markedet, og de offentlige tilbudene sliter tungt med å tiltrekke seg kvalifisert personale.

Republikansk valgfrihet

I republikansk-styrte stater er tilnærmingen en helt annen. Der stoler man i langt større grad på markedet og foreldrenes valgfrihet. Mindre byråkrati og færre rigide reguleringer gjør det enklere og vesentlig billigere å starte og drive barnehager. Dette fører til økt konkurranse og lavere priser for familiene. Mange republikanske politikere ivrer også for å styrke familiens rolle blant annet gjennom skattefradrag som gjør det økonomisk mulig for en av foreldrene å være hjemme med barna de første årene.

Dette står i skarp kontrast til den sosialistiske tankegangen der staten skal overta barneoppdragelsen fra første stund.

VGs reportasje fra New York er et skoleeksempel på enøyd journalistikk. De løfter frem en sosialistisk politiker som en redningsmann, mens de behendig unnlater å nevne at det er nettopp hans meningsfeller som har skapt krisen gjennom tiår med overregulering og skatteøkninger.

Neste gang VG ønsker å skrive om barnehagepriser i USA, burde de kanskje ta seg en tur til republikansk-styrte stater og se hvordan ting faktisk fungerer der. Det passer vel imidlertid svært dårlig med narrativet om at Trump og Republikanerne har skylden for alt som er galt i verden.

 

Kjøp bøker fra Document Forlag her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.