Antallet mottakere av sosialhjelp økte med 3 prosent fra 2024 til 2025, viser foreløpige tall fra Nav.

Dette opplyser Nav i en pressemelding. Veksten i antallet som er avhengige av sosialhjelp er mindre enn de siste årene.

Antall sosialhjelpsmottakere har økt hvert år etter 2020. I 2024 økte det med 9 prosent, og året før var det 16 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Antallet sosialhjelpsmottakere økte kraftig mellom 2022 og 2024. De foreløpige tallene våre for 2025 viser en videre økning, men ikke like sterk som tidligere, sier konstituert arbeids- og velferdsdirektør Eve Vangsnes Bergli. (NTB)

 

Mange innbyggere i Norge sliter fortsatt økonomisk. Beløpet utbetalt i sosialhjelp økte med 8 prosent fra året før, 5 prosent justert for prisveksten.

Høy andel flyktninger

Flyktninger og innvandrere utgjør ikke overraskende en høy andel av sosialhjelpsmottakerne, og ukrainere dominerer. Siden Russland invaderte Ukraina for nøyaktig fire år siden i dag har Norge tatt imot over 100.000 ukrainske flyktninger. Mange av disse har sosialhjelp som eneste inntekt

Det tar tid å opparbeide seg rettigheter i folketrygden til å kunne motta andre ytelser enn sosialhjelp og introduksjonsstønad, ifølge Nav.

Etter noen år forsvinner flyktninger fra listen over sosialmottakere, men ikke nødvendighvis fr listen over de mange som ikke er i stand til å forsørge seg selv og familien.

– Høye sosialhjelpstall er en naturlig følge av at vi har tatt imot mange flyktninger. Men sosialhjelp skal være midlertidig, og vi må fortsette å jobbe for at flest mulig kommer ut i jobb og blir selvforsørget, sier Bergli.

Det er store tall det er snakk om: I 2024 mottok til sammen 166.400 personer sosialhjelp til en verdi av 11,9 milliarder kroner.

– Har satt i gang tiltak

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) ser positivt på at veksten flater ut, men mener sosialhjelpstallene fortsatt er for høye.

– Sosialhjelp skal være en midlertidig ordning, og er samfunnets siste sikkerhetsnett, sier hun til NTB.

Stenseng sier oppskriftsmessig at løsningen er at flyktninger fra Ukraina må finne seg arbeid.

– Flere av disse må ut i jobb. Derfor har vi satt i gang flere tiltak for å kvalifisere flere til jobb, gjennom et arbeidsrettet introprogram, styrket bruk av arbeidsmarkedstiltak og nylig lanserte vi integreringsstønaden.

Det er liten grunn til å bli optimist. Vi har hørt lignende uttalelser om andre innvandrergrupper i en årrekke.

 


Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.