Storbritannia er ikke bare ødelagt: det har blitt hakket i stykker av en nihilistisk herskende klasse som er opptatt av å splitte opp samfunnet.

Komplottet for å velte den neste høyreorienterte regjeringen har allerede begynt, skriver Allister Heath i The Telegraph.

Heath peker på «den metodiske hensynsløsheten til de venstreorienterte barbarene som er ansvarlige», i form av nådeløs vandalisme og den grundige infiltrasjonen av britiske institusjoner.

Det vil ta minst et tiår for en fremtidig høyreorientert regjering å gjenoppbygge Storbritannia.

Dette vil dog kreve «en ekstraordinær kompetanse, planlegging og strategisk teft», ikke akkurat noe den konservative siden av britisk politikk har flommet over av de siste 15 årene.

Nå er håpet at Reform UK og et nytt Tory-parti kan gjenskape noe av arven etter Margaret Thatcher, som ble presset ut av Downing Street i 1990.

Siden den gangen har britene opplevd katastrofer på løpende bånd i 36 år. Heath ramser opp det han anser som de viktigste katastrofene:

• innkassering av en ikke-eksisterende kald krigsutbytte og en tro på at væpnet konflikt og behovet for motstandskraft var foreldet;
• New Labours konstitusjonelle og rettslige kupp; fremveksten av kommando- og kontrollvelferd og masseomfordeling under Gordon Brown;
• Tony Blairs beslutning om å åpne grensene og øke innvandringen drastisk, kombinert med spredningen av kritisk teori og anti-vestlig selvhat, en prosess som ble forsterket av de konservative;
• omfavnelsen av netto null, anti-utviklingspolitikk og anti-forbrukerisme;
• vendingen mot frie markeder, forsterket av en feiltolkning av finanskrisen;
• oppgivelsen av monetær og finanspolitisk redelighet, som kulminerte i den kvantitative lettelsen under Covid;
• fortrengningen av religiøs praksis av sekulære ideologier som Gaia-dyrkelse, NHS-idolatri og wokeisme;
• nedgangen i ekteskap, krisen i maskulinitet, økningen i ensomhet og fødselsnedgang;
• omfavnelsen av lockdowns og autoritarisme;
• og avvisningen av demokrati, frihet, juryrettssaker, uskyldspresumpsjonen og ytringsfrihet.

Britene er fullstendig uforberedt på det som kommer, som kunstig intelligens, automatisering og robotikk, mener Heath. Samtidig økes skattene, økonomien reguleres ihjel, statens utgifter eksploderer og den økonomiske veksten har forsvunnet. Selv de erkebritiske pubene stenges ned.

Rachel Reeves styrer fortsatt den britiske skuta mot økonomisk undergang

Arbeidsledigheten blant unge briter er på over 15 prosent, og overgår det europeiske gjennomsnittet for første gang. Innføringen av minstelønn vil bare gjøre vondt verre.

6,5 millioner mottar arbeidsledighetsstønad, mens millioner av innvandrere har fått lov til å flytte hit.

Universitetene blir til økonomisk ubrukelige indoktrineringsleirer, og de dyktige, entreprenørskapende og ambisiøse forlater Storbritannia.

Det er ikke vanskelig å kjenne igjen det samme mønsteret i Norge. Men den norske staten kan fråtse på oljeformuen i en god del år til, selv om vi «vanlige folk» neppe får noen glede av det.

Finansminister Reeves blokkerer økning i forsvarsbudsjettet i en tid da Tyskland og Polen ruster opp. Det britiske forsvaret ligger langt etter når det gjelder kunstig intelligens, droner og rakettforsvar.

Den britiske toleransen er død. Jøder forfølges og jages i gatene, mens islamister overtar byråd og ønskes velkommen, selv om de sniker seg inn illegalt i småbåter over Den engelske kanal.

Å snu utviklingen blir marerittaktig vanskelig, mener Heath. Nigel Farage forstår at den nødvendige omleggingen er større i omfang og rekkevidde enn noe som har blitt forsøkt hittil. Tory-leder Kemi Badenoch forstår også dette, men har ikke med seg alle sine partifeller i parlamentet.

Akademia, domstolene og kunsten er mer venstrevridd enn noensinne, og under Labour følger statsapparatet i samme retning, mer progressive og mindre demokratiske.

En ny regjeringen vil stå overfor det som tilsvarer en hær av hemmelige agenter og sabotører som er infiltrert i alle institusjoner. Fiendtlige embetsmenn og byråkrater vil ta i bruk alle midler, alle løgner, for å stoppe kontrarevolusjonen, fra rettssaker til streiker.

Det britene trenger å finne frem til, er fornuftige kompromisser. Men høyresiden må beholde støtten fra Middle England, og alltid beskytte deres eiendommer.

Å sikre at den ikke kan angripes på makroøkonomisk grunnlag vil gi en høyreorientert regjering frihet til å slå tilbake på alle andre fronter. Det vil helt sikkert bli hardt.

Britene må omsider ta til vettet og melde seg ut av Den europeiske menneskerettskonvesjonen (EMK) og ta kontroll over sin egen nasjon igjen.

Statsminister Keir Starmers flørting med EU må stanses, selv om man da risikerer en handelskrig med Brussel. Så må britene forberede seg på det verste: At USAs neste regjering ledes av folk som Gavin Newsom og Alexandria Ocasio-Cortez.

Naive høyreorienterte må slutte å undervurdere ondskapen og makten til status quo-kreftene som er imot dem. Å vinne valget vil være vanskelig, men det vil bare være en tidlig kamp i en langvarig krig for å ta kontroll over en fiendtlig, blåpillet britisk stat, støttet av et radikalisert etablissement.

Derfor må den britiske høyresiden tenke nøye gjennom hva de skal gjøre. For uten den rette planen vil alt være forgjeves.