Delstatsrepresentant og ordførerkandidat i Minneapolis, Omar Fateh, tar et fenomen fra Europa – såkalte no-go-zones – og bruker det mot hvite i Minneapolis. Han vil forby hvite i sitt eget nabolag, Cedar Falls. Han la ut flere X-meldinger lørdag kveld. En tilsvarende melding om somaliere ville utløst ramaskrik og pågripelse.

Fateh bruker betegnelsen «hvite supremasister», men det er nok han og hans likesinnede som definerer hvem som fortjener den betegnelsen.

Fateh er støttet av kongressrepresentanten Ilhan Omar, som pisker opp hat, ikke bare mot det hvite Amerika, men også mot konkurrerende somaliske klaner. I en appell under valget ba hun somaliere sparke ut konkurrerende klaner og kalte dem forrædere.

Somalia er et land herjet av årelang borgerkrig, og Ilan Omars språkbruk forklarer hvorfor.

Kombinasjonen av amerikansk frihet og offentlige midler kontrollert av Demokrater har gjort en svindel mulig som er av astronomisk omfang. Det snakkes om at 100 milliarder kroner er stjålet i form av overføringer til skallselskaper: Barnehaver, skoler, læresentra og transportselskaper som bare eksisterer på papiret. Det er borgerjournalisten Nick Shirley som har avslørt svindelen i reportasjer sett av titalls millioner. Varslere har sagt ifra til guvernør Tim Walz, men er ikke blitt hørt. At mainstreammedier ikke har villet rapportere om korrupsjonen, gjør at deres popularitet faller ytterligere.

Ilhan Omar er blant dem som har skodd seg på svindelen. Hun er plutselig god for 30 millioner dollar.

I en skremmende serie innlegg på sosiale medier lørdag kveld lovet Minnesota-senator og tidligere borgermesterkandidat i Minneapolis, Omar Fateh, å gjøre Cedar Riverside-området i byen til en «no-go-sone for hvite supremasister» (= som hevder at hvite er overlegne andre befolkningsgrupper, red.anm.).

«No-go-sone» er et begrep som er blitt populært i Europa og refererer til områder med muslimsk majoritet hvor det ikke er trygt for hvite mennesker å oppholde seg.

X-innleggene begynte med Fateh og to andre menn som sto foran de ikoniske Cedar Riverside-tårnene med budskapet «Cedar Strong. Hvite supremasister er ikke velkomne her. Vi beskytter våre egne.»

Ytringsfriheten er grunnleggende for Amerika. I en berømt rettssak for cirka femti år siden ønsket nazister å marsjere gjennom et område i Chicago med mange jøder. Saken gikk for retten og endte med at nazistene fikk lov til å marsjere. Det var et bevis på at ytringsfriheten trumfer selv jøders behov for ikke å bli krenket i sitt boligområde.

Men i dag ønsker en somalisk politiker å bannlyse hvite supremasister, og hvem er dét?

Litt sjokkert over uttalelsen, siterte jeg senatoren, for å minne ham om at amerikanere kan gå inn i hvilket nabolag de vil, og skrev: «Du bestemmer ikke hvem som er velkommen og ikke velkommen hvor som helst. Vi tillater ikke ‘no-go-soner’».

Fateh svarte med å doble innsatsen og skrev: «Dette er en no-go-sone for hvite supremasister», og la til en sint emoji, for å understreke poenget.

Det første og åpenbare spørsmålet her er hva Fateh mener med «hvite supremasister». Men før vi kommer til det, la oss være klar på at hvis noen ønsker å kle seg i full nazi-uniform og gå opp og ned fortauet i Little Mogadishu, Minnesota, mens de gjør John Cleeses morsomme Hitler-gang, så kan de det.

Men la oss ikke være naive. Omar Fateh snakker ikke om Ku Klux Klan eller Proud Boys her. Han snakker nesten helt sikkert om alle som støtter president Donald Trump og Immigration and Customs Enforcement (ICE) sine operasjoner i Twin Cities.

Fateh og hans demokratiske kolleger i Minnesota, som guvernør Tim Walz, borgermester Jacob Frey og representant Ilhan Omar, har gang på gang fremstilt de fullstendig lovlige ICE-aksjonene i Land of 10,000 Lakes som rasisme.

Guvernør Tim Walz sitter dypt i den somaliske svindelen og kan komme til å havne i fengsel.

David Marcus spør: Hvem skal patruljere Cedar Falls og sørge for at det ikke er hvite der? Skal Fateh opprette en egen milits? Da er Minneapolis på vei til å bli Mogadishu.

Det er denne utviklingen mange amerikanere ser, og det forferder dem.

Europeiske byer er kommet mye lenger enn Minneapolis, og derfor vil ikke europeiske medier rapportere hva som skjer i Minneapolis.