Undertrykkelsen av protestene mot det iranske regimet er et av de blodigste kapitlene i moderne iransk historie. Brutale aksjoner fra regimet og nesten total kommunikasjonssperre er årsaken til at det synes å være relativt stille i iranske gater efter nesten tre uker med omfattende protester – ikke at det største opprøret mot det teokratiske styret siden 1979-revolusjonen er avsluttet.

Det meldes om sporadisk uro i enkelte områder. I Karaj, vest for Teheran, ble en kvinnelig sykepleier drept av direkte skudd fra regjeringsstyrker.

Tunge maskinkanoner montert på pickuper

Internett-blackouten som ifølge flere kilder planlegges å vare ut mars måned, gjør det vanskelig å få oversikt, men videoer som slipper ut og sirkulerer på sosiale medier, viser væpnede menn skyte vilkårlig på ubevæpnede sivile. Scener viser menn med automatvåpen på motorsykler og tunge maskinkanoner montert på pickuper.

– Opprørere i Balochistan-regionen (østlige delen av Iran) kunngjør at de tar til våpen for å beskytte sitt folk mot «nazi-Teheran»-regimets «brutale drapsmaskin».

Kunngjøringen kommer på bakgrunn av voldelig undertrykkelse i den avsidesliggende provinsen: «Vi vil ikke stå passivt og se på mens regimet dreper».

Videoene som lekkes ut av Iran, skildrer systematisk og profesjonell voldsbruk som går langt ut over vanlig kontroll av folkemengder. I flere klipp løper skyttere med automatvåpen gjennom gatene på menneskejakt. De later til ikke å skille så nøye mellom demonstranter og tilfeldige forbipasserende.

Maskingevær-salver feier inn blant demonstrantene. Metoden vidner om erfaring fra krigssoner som Irak og Syria: Dødelig makt brukes uten nøling. Dette er de brutale årsakene til at protestene (foreløbig) er stilnet:

– Det som kommer ut av Iran, er ikke bare brutalitet. Det er import av krigsvold til bygatene av menn som har gjort dette før.

Videoene som sirkulerer, viser væpnede menn som skyter på ubevæpnede sivile. I noen klipp løper skytterne og skyter med automatvåpen. I andre står menn oppreist på motorsykkel i fart og skyter med håndvåpen. Det er også scener med tunge våpen montert på pickup-er, væpnede menn står bak og skyter inn i folkemengden.

Det som skiller seg ut, er ikke bare ildkraften, men metodene og tankegangen. Dette er ikke politiet som kontrollerer folkemengder. Det er kampaksjon: koordinert bevegelse, innøvd våpenhåndtering og dødelig makt brukt uten å nøle. Dette er menn som gjentagne ganger har drept i krigssoner – og er vant til det.

I årevis har IRGCs Quds-styrke bygget opp stedfortredende styrker i hele regionen – rekruttert, finansiert, trent og utplassert soldater i Irak, Syria og Libanon. Nu bringer regimet de samme stedfortrederne hjem og bruker dem inne i Iran.

Enkelt sagt er erfaringen fra utenlandske slagmarker importert til iranske byer – hvilket har gjort dem til drapsarenaer.

Jim Country svarer:

– Dette er ikke tilfeldige sikkerhetsstyrker, men kampvante enheter som har tilbragt år i Syria og Irak. De vet hvordan man dreper effektivt. De vet hvordan man terroriserer befolkningen. Og de vet at det amerikanske utenriksdepartementet vil skrive uttalelser uten å endre noe. Vi utpekte IRGC som terrorister, men fortsatte å forhandle med regimet som kommanderer dem. Utpekningen var meningsløs. Drapene fortsetter.

Menneskerettighetsorganisasjoner beskriver det som foregår som en «nasjonal massakre»; sikkerhetsstyrker åpner ild direkte mot både de protesterende og barn og helsearbeidere.

Alle kjenner noen som er blitt drept …

En kilde sier til Reuters at «alle kjenner noen som er blitt drept, skadet eller er savnet». Rundt 5000 soldater fra irakiske grupper som Kata’ib Hezbollah, Harakat al-Nujaba og den afghanske Fatemiyoun-brigaden skal være satt inn.

De utallige anekdotiske historiene forteller om et enormt antall drepte. Document kan selvfølgelig ikke gå god for alle fortellingene som slipper ut av Iran, men de peker unisont i en og samme retning:

– Det som skjedde i Iran, er den største og dødeligste statlige massakren efter annen verdenskrig. Selv undertrykkelsen på Den himmelske freds plass i 1989 hadde færre dødsofre enn det mullahene gjorde mot de iranske demonstrantene. 12.000 er et konservativt tall. Nesten alle nye anekdotiske rapporter som gradvis kommer ut av Iran, tyder på at tallet er langt større.

– Torsdag kveld på Ashrafi Esfahani Street oppdaget demonstrantene at sikkerhetsstyrkene tok posisjon rundt dem. Plutselig, midt i mengden, trakk flere personer som hadde sunget sammen med demonstrantene, våpen og skjøt dem som ledet sangene i hodet og drepte dem. Disse personene, rundt ti stykker, stilte seg derefter rygg mot rygg, beskyttet hverandre og beveget seg mot sikkerhetsstyrkene.

Da de nærmet seg sikkerhetstyrkene, ble det åpnet ild mot folkemengden i et forsøk på å drepe alle som hadde bevidnet det som hadde skjedd.

– Mens han fortsatt blør efter å ha blitt skutt av det islamske regimet, sender den iranske fotografen Saddegh Parvizzadeh en desperat melding til verden: «Vi er ikke opprørere. Vi er ikke separatister. Vi er ikke spioner eller fiendtlige soldater. Vi lider. Vi lider, og ingen har lyttet til oss på 47 år … Jeg sverger, det iranske folk har ingenting å frykte lenger. De har nådd veis ende.»

– «Hvis ikke jeg går, vil ingenting endres.» 18 år gamle Borna Dehghanis foreldre ba ham om ikke å delta i protestene. Han dro allikevel – og regimets styrker skjøt ham. Han døde i sin fars armer på vei til sykehuset. Familien hans ble derefter tvunget til å betale tusenvis av dollar for å få tilbake liket. Fordi han var bahá’í, ble de nektet en verdig begravelse.

Truslene mot tilfangetagne demonstranter har ikke opphørt, til tross for de løfter som skal være gitt til Donald Trump:

– Ahmad Khatami, en av Irans øverste geistlige som står Khamenei nær, oppfordret i dagens preken i Teheran til henrettelse av arresterte demonstranter.

Det hevdes at Ahmad Khatami får det som han vil, 52 «opprørere mot Allah» skal være avrettet siste døgn.

@DrEliDavid regnes som en relativt god kilde til informasjon om israelsk politikk, sikkerhet, Midtøsten-konflikter og kritikk av Iran/Hamas/Hizbollah.

– To lik med respiratorslanger på plass, en detalj som sier alt. Dette var sårede demonstranter innlagt på sykehus. De døde ikke der. De ble hentet ut i live, kidnappet fra sengene sine og henrettet av sikkerhetsstyrkene. Hvis de hadde dødd på sykehuset, ville slangene og det medisinske utstyret blitt fjernet. Dette er bevis.

Militsene, som er lojale mot Irans Revolusjonsgarde (IRGC), skal ha blitt bragt inn fordi iranske soldater i økende grad nekter å skyte på egne landsmenn. IRGC har selv innrømmet å «håndtere tilfeller av svik» i sine rekker, en uttalelse de raskt slettet. Dette antyder krise i regimet: Når revolusjonen overlever ved hjelp av utenlandske leiesoldater, er den dødelig svekket.

Selv om de store demonstrasjonene er undertrykket og det hersker en uoffisiell unntakstilstand, fortsetter nattlige «hit-and-run»-aksjoner og akter av motstand i flere byer. Innbyggere i Teheran rapporterer om en tilbakevending til «normalitet» under tung tilstedeværelse av sikkerhetsstyrker. En Røde Kors-arbeider ble drept og fem skadet mens de var på vakt, noe som forteller om grusomhetens vilkårlighet.

Møte i FNs sikkerhetsråd

På møtet i FNs sikkerhetsråd 15. januar utvekslet iranske og amerikanske representanter skarpe beskyldninger uten å komme frem til noen resolusjon. Russland og Kina blokkerte enhver sterk fordømmelse, mens Frankrike oppfordret til en sesjon i FNs menneskerettighetsråd for å undersøke overgrepene.

Dagen har også vært preget av geopolitiske spenninger. Pentagon har beordret hangarskipet USS «Abraham Lincoln» til å bevege seg fra Sørkinahavet til Midtøsten – en reise som vil ta minst en uke. USS «George H.W. Bush» er på vei mot Middelhavet, omtrent ti dager unna.

Dette er ikke de-eskalering, det er nedtelling

– Pentagon har nettopp fortalt nøyaktig når angrepet vil finne sted, men du hørte ikke efter. USS «Abraham Lincoln» er syv dager fra angrepsposisjon, USS «George H.W. Bush» er ti dager fra Middelhavet. Dette er ikke de-eskalering, det er nedtelling.

Her er mekanismen som ingen følger med på: Du evakuerer ikke 10.000 soldater fra din største base i Midtøsten for en «diplomatisk løsning». Du evakuerer dem når du forventer at iranske raketter vil treffe basen. Al Udeid ligger 200 km fra Iran. Shahab-3-raketter når den på fire minutter. Evakueringen er ikke retrett. Det er rydding av slagmarken. USA fjerner sine gisselbrikker for å frigjøre de tunge brikkene.

Nu kommer det avgjørende slaget: Iran har nettopp importert 5000 irakiske milits-soldater for å massakrere iranske demonstranter. Kata’ib Hezbollah. Harakat al-Nujaba. Afghan Fatemiyoun.

Den islamske republikk betaler arabiske leiesoldater for å skyte iranere, fordi iranere nekter å skyte iranere. 9. januar innrømmet IRGC Intelligence at de «håndterer mulige tilfeller av svik» i militære rekker. Derefter slettet de det. Når revolusjonen trenger utenlandske våpen for å overleve, er revolusjonen allerede død.

21 millioner fat strømmer gjennom Hormuz hver dag. Brent ligger på 63,50 dollar. Markedet priser fred. Transportørene priser krig. En av dem tar katastrofalt feil.

168 timer. Klokken tikker. ​​​​​​​​​​​​​​​​

Midt under tumultene i Iran har Det internasjonale sjakkforbundet tatt seg tid til å avsi dom over Irans kvinnelandslag for å ha boikottet Israel under sjakkolympiaden i Budapest i 2024. Det iranske sjakkforbund ble ilagt en bot på 25.000 euro og advart om ett års suspensjon hvis boten ikke betales innen tre uker.

Protestene i Iran, dag 19: Når Iran snart blir fritt, vil hele verden bli friere

 

Kjøp Prosessen mot Israel fra Document Forlag!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.