USAs omdømme blant NATO-landene har svekket seg det siste året, mens Kinas popularitet i alliansen har økt.

Dette fremkommer ifølge en undersøkelse fra Gallup, som viser at mediangodkjenningen av Kinas lederskap økte, mens Washingtons falt i 2025, skriver Newsweek.

Samholdet i NATO er svekket etter Russlands angrep på Ukraina i februar 2022. Mange europeiske ledere mener også at USAs president Donald Trump har skapt tvil om USAs forpliktelser overfor alliansen.

Gallups data viser en nedgang i USAs popularitet i NATO-landene og en økning i støtten til Kina, i en følsom geopolitisk situasjon med krigen i Ukraina, uro i Iran og Trumps angrep på Venezuela og krav på Grønland.

Nå sender europeiske land noen få soldater til Grønland, angivelig for å beskytte øya mot både russisk, kinesisk og amerikansk innblanding. Norge bidrar i første omgang med to observatører.

I et land som Spania bifaller hele 28 prosent av befolkningen Kinas lederskap, mens kun 15 prosent lener seg mot USA. Også i land som Tyrkia, Bulgaria, Hellas, Montenegro, Island og Slovenia er det flere som ønsker kinesisk ledelse enn amerikansk. I Polen, Romania og Albania er det klart motsatt.

Undersøkelsen, som har en feilmargin på mellom 3,4 og 5,4 prosent, viste totalt sett at Washington og Beijing nå har lignende godkjenningsrater i hele NATO, med en median godkjenningsrate for Beijings lederskap som steg med åtte prosentpoeng til 22 prosent, den største økningen på ett år noensinne.

Dette er ett prosentpoeng høyere enn de 21 prosentene USA oppnår. Godkjenningsraten for landet som står for mesteparten av NATOs militære slagkraft, har falt med 14 prosent fra året før.

Tilliten til Kina økte betydelig, blant annet i Italia, Spania, Slovenia, Hellas, Ungarn og Tyrkia, ifølge Gallup. Det er dog viktig å understreke at målingen reflekterer borgernes holdninger, ikke nødvendigvis det den politiske ledelsen mener.

Et godt eksempel i så måte er Ungarn, hvor Viktor Orbáns regjering er meget USA-vennlig og har et særdeles godt forhold til Trump og hans regjering, noe som ifølge målingen ikke er like utbredt blant befolkningen.

Gallup sier at den offentlige støtten til lederskapet i USA og Kina igjen er på samme nivå, noe som også har vært situasjonen under tidligere republikanske administrasjoner.

I Norge har tilliten til USA falt med 16 prosentpoeng.

Beijing vil nok følge nøye med på hva USA gjør videre i Iran. Craig Singleton, seniorforsker ved Foundation for Defense of Democracies (FDD), sier til Newsweek at hvis Trump gir ordre om angrep mot Iran, vil det sannsynligvis bli møtt med «retorisk tilbakeholdenhet i Beijing».

Hvis USA behersker to komplekse militære operasjoner i to regioner med bare to ukers mellomrom, vil dette forsterke Kinas oppfatning om at USAs militære styrke fortsatt er uovertruffen, og at Washington vil bruke den når de vurderer risikoen som håndterbar, mener Singleton.

Beijing vil sannsynligvis svare med fordømmelser og oppfordringer til tilbakeholdenhet, men den dypere konklusjonen vil være at Kinas partnerskap gir liten beskyttelse når USA bestemmer seg for å handle. «Venezuela gjorde dette klart regionalt», sa Singleton, og en vellykket operasjon i Iran vil understreke det globalt.

Holdningen blant NATO-medlemmene kan endre seg ytterligere etter Trumps siste uttalelser om å kjøpe Grønland, hvor han ikke har utelukket bruk av militærmakt. Danmarks regjering har advart om at slike handlinger vil bety slutten på alliansen.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.