Norske melkebønder står overfor et umulig valg, hvor de enten må fylle foret med kjemiske metanhemmere, eller miste livsviktige tilskudd.

Glansbildet av den rene, norske melken er i ferd med å briste. Ifølge Nationen ligger det nå et ultimatum på bordet som i praksis innfører tvang for norske bønder. Tine måtte nylig sette bruken av Bovaer i foret til kyr på pause, etter alarmerende funn fra Danmark. Men det ser ikke ut til å ha skremt konsernet.

Innen 2027 skal nemlig bruken av det kontroversielle stoffet Bovaer være nøkkelen for å utløse fulle husdyrtilskudd eller få levere såkalt «klimamelk».

Prislappen? Den er det bonden som må ta. Anslagsvis 10 øre per liter vil det koste å «klimavaske» melken. For en næring som allerede teller på knappene, er dette en dramatisk ekstrautgift.

Kyrne blir syke – Tine presser på

Men det er ikke økonomien som bekymrer grasrota mest. Det er dyrevelferden. Rapporter om syke dyr, nedsatt allmenntilstand og redusert foropptak har allerede tvunget Tine til å ta pauser i prosjektet. Erfaringer fra Danmark skremmer, og her hjemme har det tikket inn flere avviksmeldinger på kort tid.

At stoffet i tillegg nylig ble avslørt i en dansk studie å kunne danne giftige gasser i kombinasjon med rapsfor, ser heller ikke ut til å bremse prestisjeprosjektet nevneverdig.

Hva med oss som drikker melken? Mens debatten raser om dyrehelse og økonomi, går elefanten i rommet fri.

Er denne melken trygg for mennesker på sikt?

Bovaer (3-NOP) er et syntetisk molekyl designet for å blokkere enzymer i kuas mage. Produsenten DSM og europeiske matmyndigheter (EFSA) hevder det er trygt fordi stoffet brytes ned i kua. Men kritisk gjennomgang av tilgjengelige data viser flere urovekkende hull.

Nedbrytingsproduktene havner i melken, og selv om selve Bovaer-molekylet brytes ned, forsvinner det ikke ut i løse luften. Det omdannes til metabolitter, blant annet nitrat og 3-nitrooxypropionsyre. Rester av disse stoffene har blitt påvist i både melk og kjøtt i forsøk.

Det finnes ingen langtidsstudier på mennesker. Godkjenningen baserer seg i stor grad på kortere toksikologiske studier på dyr. Vi har ingen data på hva daglig inntak av disse reststoffene gjør med mennesker – spesielt barn – over 10, 20 eller 30 år.

Kjemikalie-cocktailen er kanskje det verste. Nitrater i mat er allerede et omdiskutert tema knyttet til helserisiko og kreftfare ved prosessert mat. Å tilsette enda en kilde til nitrat/nitritt-syklusen via melken, uten å kjenne langtidseffekten, er hasardspill med folkehelsen.

Bukken og havresekken

Det meste av forskningen som «friskmelder» Bovaer er finansiert eller levert av produsenten selv. Uavhengige forskere har i liten grad fått etterprøve langtidseffektene på humant konsum.

Når Tine nå truer bøndene til lydighet med økonomisk pisk, gambler de ikke bare med dyrevelferden og bøndenes økonomi. De gambler med tilliten til norsk mat.

Er «klimavennlig» melk verdt prisen hvis vi ikke aner hva den gjør med kroppen vår?

Kjøp bøker fra Document Forlag her!