Den unisone anklagen mot president Trump om at hans forsvarskrig mot de venezuelanske og andre narko-karteller er i strid med folkeretten, svikter på alle punkter. Når hele det norske og store deler av det internasjonale etablissementet av politiske ledere og «eksperter» på folkerett fordømmer USAs intervensjon i Venezuela, har årsaken ingenting med folkerett å gjøre. Det fremstår som et samstemt forsøk på å distansere seg fra de handlinger presidenten gjør for å beskytte sitt land og dets befolkning mot et massivt hybrid angrep som gjennom mange år har kostet USA titusener av menneskeliv og astronomiske pengebeløp.
USAs fiender har oppdaget at landet ikke kan nedkjempes militært og har derfor pønsket ut og iverksatt en terrorkrig mot landets befolkning gjennom innførsel av enorme mengder narkotika og narkotiske kjemikalier som er i ferd med å påføre det amerikanske folk ubotelig skade.
Denne formen for krigføring skiller seg ikke i noen forstand folkerettslig fra tradisjonell krig med militære våpen. Folkerettens regelverk for krigførende parter skiller ikke mellom gammeldagse og moderne våpentyper. Folkerettens legitimering av staters rett til selvforsvar mot angrep er reservasjonsløs. USAs forsvarstiltak mot Venezuelas og dets alliertes narkokrig mot landets befolkning har akkurat den samme uforbeholdne hjemmelen i folkeretten som de militære tiltak som var nødvendige for å stanse Det tredje rikets militære fremrykning under den annen verdenskrig. Elimineringen av diktator Maduro og opprettelse av et midlertidig okkupasjonsstyre i Venezuela skiller seg ikke folkerettslig fra det som skjedde i Tyskland i 1945.
Protestene mot USAs intervensjon i Venezuela lar seg derfor ikke forstå som et forsvar for krigens folkerett. Hele situasjonen peker mot ganske andre motiver. Ingen av dem som reiser anklager mot president Trump for overtredelse av folkeretten, viser at de aksepterer hybride former for krigførsel når angrepene rammer USAs befolkning. De synes heller ikke å være rede til å godta ukonvensjonelle våpen i sitt eget nærområde. Den feilen de begår, er å utelukke narkokrig fra det voksende arsenalet av hybride angrepsformer og våpen. Hvilken interesse ligger bak et slikt valg? Ønsker de virkelig at USAs befolkning skal ødelegges og gå til grunne av Maduros våpen?
Resultatet blir uansett at de som protesterer mot USAs forsvarskamp mot Venezuela og dets allierte, ikke anerkjenner USAs rett til selvforsvar mot hybride våpen som koster det amerikanske samfunnet like mange eller flere falne enn hva landet tidligere har ofret i noen av sine mange aksjoner for å bistå andre land militært mot angrep. Vi var svært fornøyde med at USA berget oss fra nazismen, men vi godtar ikke at USA nå må forsvare seg selv når landet angripes med narkoterror av diktatorene i Venezuela, med støtte fra Iran, Russland og Kina.
Det spørsmålet USAs myndigheter nå må stille seg, er om det i det hele tatt er i landets egen interesse å ofre sine soldater til forsvar av land og folk som ikke aksepterer USAs egen rett til selvforsvar, og som til og med folkeretten reservasjonsløst gir dem? Ingen av de tiltak USA har iverksatt for å forsvare seg mot den utspekulerte og ondskapsfulle narkokrigen som føres mot landets befolkning, er på noe vis i konflikt med folkeretten. Påstanden om dette er en løgn, og den kan i verste fall bli kostbar.
De påstander om folkerettsbrudd som fremsettes av politikere og «eksperter», avslører en uvennlig og endog fiendtlig holdning til USA som ikke bør få passere upåtalt. Norske myndigheter burde være de første til å forstå at de selv befinner seg i en utsatt eller endog kritisk militær stilling dersom det skulle bli fremprovosert mer omfattende krigshandlinger i Europa enn det vi har nå. Regjeringen, som selv ber oss om å være forberedt på krig, bør ikke ta lettvint på dette problemet for å tekkes velgergrupper som de selv har villedet med useriøs omtale av USAs selvforsvarstiltak. Det kan med god grunn få USA til å miste interessen for å ofre mer for sine europeiske allierte.
Av Per Antonsen
Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!

