Ukrainas president bønnfaller EU om å si ja til gigantlån basert på de russiske midlene som er frosset i EU-land.

Men Belgia, hvor hovedparten av de russiske midlene befinner seg, sier fortsatt klart nei. De frykter russiske represalier, og vil ikke stå alene med ansvaret.

– Belgia kommer ikke til å akseptere en løsning der vi bærer både ansvaret og risikoen, slo statsminister Bart De Wever fast på vei inn til toppmøtet.

Ifølge jusseksperter går EU inn i ukjent farvann dersom reparasjonslånet blir en realitet, skriver AP. Belgia krever derfor solide garantier fra de andre EU-landene før de sier ja.

– Gi meg en fallskjerm, så kan vi alle stupe ut i dette sammen, sier den belgiske statsministeren.

Tidligere i dag ble det kjent at Tysklands forbundskansler Friedrich Merz sier at Tyskland er villige til å sende russiske midler som befinner seg i Tyskland. Det er ukjent hva slags beløp det dreier seg om. Også Frankrike, Sverige, Kypros og Luxembourg har frosset russiske midler.

Totalt befinner det seg 219 milliarder euro i ulike banker i EU-landene. Dette utgjør litt over 2500 milliarder norske kroner. Flere EU-land ønsker å gi store deler av disse midlene til Ukraina, og tanken er at Ukraina skal betale lånene tilbake når de får krigserstatning fra Russland.

Problemet er bare at det virker helt utenkelig at Kreml kommer til å betale noen slik erstatning. Dermed risikerer EU-land å bli sittende med hele regning, i en situasjon hvor de fleste landene i unionen er i en dyp økonomisk krise.

– Gjøre oss tryggere

Zelenskyj tok selv turen til Brussel torsdag for å understreke alvoret i situasjonen.

– Vi kjemper for våre liv. Gud velsigne, jeg håper reparasjonslånet blir en realitet, sa Zelenskyj på en fullstappet pressekonferanse på EU-toppmøtet. (NTB-Bibiana Piene)

Ukrainas krigskasse vil gå tom i april hvis ikke Kiev får friske midler.

– Dette instrumentet vil gjøre oss tryggere ved forhandlingsbordet. Og det vil sende et viktig signal til Russland. Vedtaket er sånn sett større enn pengene, sier Zelenskyj.

Han mener avgjørelsen senest må komme innen utgangen av året. Ellers vil Ukrainas muligheter på slagmarken bli kraftig redusert.

Krisepreg

Det pågår forhandlinger i Berlin mellom USA, Ukraina og representanter fra EU. Her har USA virket å være lydhøre for Russlands holdning når det gjelder de frosne midlene. Men USAsfinansminister Scott Bessent har sagt at USA ikke vl motsette seg at EU beslaglegger de russiske midlene.

EU-lederne var tydelig preget av en krisestemning da de ankom toppmøtet torsdag morgen.

– Det handler om enten penger i dag eller blod i morgen. Og da snakker jeg ikke om Ukraina, men om EU, sa Polens statsminister Donald Tusk.

Flere ledende politikere i unionen mener at Europa er neste mål hvis Ukraina faller. Sveriges statsministe Ulf Kristersson (M) har omtrent samme holdning som Tusk.

– Dette er nok det viktigste EU-toppmøtet siden krigen brøt ut for fire år siden, sier han.

Det kan bli et langvarig møte i Brussel, siden flere har sagt at møtet ikke skal avsluttes før man har funnet en løsning.

– Vi kommer ikke til å forlate toppmøtet uten en avtale på plass. Punktum, sier Antonio Costa, som er president av Det europiske råd.

Russland har advart om et «juridisk mareritt» dersom EU rører deres penger.

Torsdag kunngjorde den russiske sentralbanken at de vil gå til søksmål i det russiske rettssystemet mot europeiske banker som har fryst russiske penger.

Zelenskyj advarer

Zelenskyj sier at det er mulig at Russland vil erobre hele Ukraina hvis ikke Kiev får den støtten de ber om.

– Putin forstår at uten penger blir vi svakere og mer sårbare. Og det er krystallklart at da vil han definitivt ikke ønske en diplomatisk løsning eller noen dialog. Hva kommer Europa, USA og alle andre gjøre da? sier han.

Det internasjonale pengefondet IMF har beregnet at Ukraina trenger i nærheten av 140 milliarder euro de to neste årene. Uten støtte fra USA faller mesteparten av dette på de landene som er tilknyttet EU (inkludert Norge), med litt støtte fra Canada.

Ap-regjeringen har dog sagt nei til å stille som garantist for konfiskerte russiske midler.

Et annet alternativ til reparasjonslånet er et felles EU-lån til Ukraina. Men dét krever enstemmighet, og Ungarn vil trolig aldri stemme for en slik løsning, i alle fall ikke så lenge Viktor Orbán er statsminister.