Samtlige vestlige bilprodusenter sliter med sine store visjoner og hårete mål for elbiler, men Ford er kanskje selskapet hvor tapene synes best: Ford produserer nemlig elbiler i eget selskap, og da blir tapene vanskeligere å kamuflere. Nå har selskapet trukket i nødbremsen og godtatt et tap på hele 181 milliarder kroner. Det tilsvarer rundt 445.000 kroner per elbil, og kunne simpelthen ikke fortsette.

Bare i siste kvartal hadde Fords elbilenhet et underskudd 14.5 milliarder kroner. Derfor gikk Ford ut med en pressemelding mandag 15. desember som inneholdt en ny strategi som setter mer fokus på lønnsomhet. (Det burde kanskje ledelsen og styrerommet tenkt på litt før?) Her nevnes naturligvis ingenting om de enorme tapene, og sverger på at Ford fortsatt er dedikert til å bli «karbonnøytrale» i 2030. Likevel kan man se panikken mellom linjene.

Stor U-sving

Ford «utsetter» produksjonen av amerikanske Ford F150 Lightning pickup truck på ubestemt tid. Det amerikanske «pickup-truck»-segmentet er nemlig svært konservativt og bruksorientert, noe også Teslas Cybertruck har fått merke. Også neste generasjons «clean sheet»-prosjekt for elektriske kommersielle varebiler er avlyst. Dette betyr at dagens E-transit ikke blir videreført, men blir en «ny, rimelig kommersiell varebil» med bensin- og hybriddrivlinjer, forventet rundt 2029. Den blir neppe solgt i Norge

Fords fremtidige utvalg av rene elbiler vil skifte mot mindre, rimeligere kjøretøy, og i tillegg stoppes byggingen av nye elbilfabrikker. De vil også investere tungt i en ny «Universal EV-plattform», med en mellomstor pickup planlagt for 2027. Ford håper dette vil gjøre det mulig for dem å tjene penger på elbiler rundt 2029, men «håp» er fortsatt en veldig tynn forretningsstrategi.

Klimapolitikken under press

Ford har altfor lenge tålt store tap på sin forvirrende elbilstrategi, men nå har panikken satt inn som følge av at Donald Trump kansellerte all klimapolitikk,  fjernet skattefradraget for elbiler i oktober, og lempet på de unødvendige utslippsreglene for biler med forbrenningsmotorer. Også i Europa begynner klimahysteriet å vise klare sprekker etter enorme tap for den europeiske bilindustrien. Problemer som var høyst forutsigelige.

Ikke helt uventet steg Fords aksjer etter at styret viste tegn til å ta til fornuft. Kjernevirksomheten til morselskapet som produserer bensin- og dieseldrevne pickup-biler gjør det nemlig bedre enn før, og Ford tror at driftsresultatet vil øke med 65 milliarder svenske kroner i år. Siden elbilsatsningen er et eget selskap, har Ford bedre manøvreringsrom enn mange andre og mindre produsenter.

Ford har et annet problem også: De har bygget store og kostbare batterifabrikker som de ikke har bruk for lenger. Med i følge den nye strategien skal Ford nå investere i energilagring for datasentre. Ford vil også konvertere en ny elbilfabrikk som bygges i Stanton, Tennessee, til å  produsere drivstoffbiler.

Lang satsing på elbiler uten suksess

Ford har holdt på med elbiler i 25 år. Mange husker kanskje norske Think på Aurskog ble kjøpt opp av Ford i år 2000. Det ble investert en milliard kroner i utvikling, maskiner, fabrikk og markedsføring, men bare noe over 1000 biler ble solgt. I  august 2002 besluttet selskapet å gi opp elbilsatsningen og selge Think-fabrikken.

Ford elektrifiserte sin Ford Focus i 2011 og den var i salg til 2018. De har også investert i nostalgibiler som Mustang og Capri, men kunder som har et varmt forhold til disse bilene er «petrolheads» og veteranentusiaster som ikke vil ha batteribil.  I tillegg hadde Ford Europa et av de beste livsløp-utvalgene på markedet, men Ford har terminert alle modellene de tjente penger på.

Ingenting gir egentlig noen logisk mening med det Ford holder på med, og det større spørsmålet er fortsatt: Hva fikk direktører og styrerom i hele Europas bilindustri til å tro at markedet var klar for en rask overgang batteribiler? Enhver billig markedsundersøkelse ville nemlig avslørt det motsatte. Hvorfor adopterte alle denne høyrisikable strategien, siden den egentlig ikke var fundamentert i noe annet enn politiske svermerier og ønsker?

Dette kan ikke lederne av europas bilfabrikker svare på, for svaret er kort og godt massehysteri og gruppetenkning rundt en politisk motebølge. Så farlig er massehysteri.