USAs nye sikkerhetsstrategi møtes med kraftig kritikk fra europeiske kommentatorer. Annegrethe Rasmussen fra POV ser dokumentet som et oppgjør med det transatlantiske samarbeidet i etterkrigstiden. Hun og mange andre anser den amerikanske advarselen om Europas forestående «sivilisatoriske utslettelse» som suspekt, høyreradikalt tankegods.

Men amerikanerne vender seg ikke mot det europeiske kontinentet eller dets folk og kultur. De vender seg mot en politisk elite. Og her treffer Washington spikeren på hodet.

Hva USA faktisk sier

Sikkerhetsstrategien peker svært presist på hvem som bærer ansvaret for ødeleggelsen av sivilisasjonen: de transnasjonale byråkratiene og EU-institusjonene, som undergraver nasjonal suverenitet; innvandringspolitikk som forvandler kontinentet mot befolkningenes vilje; sensur av kritiske røster under dekke av å bekjempe hatprat.

Strategien understreker samtidig: «Vi ønsker at Europa skal forbli europeisk og gjenvinne sin sivilisatoriske selvtillit.» Dette er altså ikke et angrep på Europa som sådan. Det er et krav om at kontinentet skal gjenfinne seg selv og avvise den kursen som dets ledere har påtvunget det.

Visepresident J.D. Vance har flere ganger minnet om at Amerikas røtter er europeiske. Kristendom, frihet, nasjonal suverenitet. Når han kritiserer utviklingen på den andre siden av Atlanteren, gjør han det som en som ser sin egen sivilisasjon i fare.

Hans beskjed til europeiske borgere lyder: Eliten som styrer dere, har forlatt den identiteten dere selv bærer. De forbyr kirkelige symboler, straffer religiøs tale, åpner grensene mot deres vilje og kaller deres motstand for ekstremisme.

Sikkerhetsstrategiens løsning er klart formulert: «Å dyrke motstand mot Europas nåværende kurs innenfor europeiske nasjoner.» Det er ikke Europa som skal isoleres, men lederne som har mistet kontakten med sitt folk.

Har Washington rett?

Til de grader! Den tyske forskeren Laurenz Guenther har publisert en omfattende studie som dokumenterer den avgrunnsdype kløften mellom folk og elite i 27 europeiske land. Politikere inntar langt mer liberale holdninger enn velgerne sine når det gjelder innvandring, strafferett, kjønnsroller og nasjonal identitet.

Hva elitenes prosjekt betyr

Men hva består egentlig dette eliteprosjektet i?

Matthew Goodwin peker på den demografiske kollapsen som det sentrale problemet. Fødselsraten i Europa ligger på 1,38 barn pr. kvinne. Kontinentet reproduserer ganske enkelt ikke lenger seg selv. All nåværende befolkningsvekst skyldes innvandring.

Siden 1990-tallet har andelen utenlandsfødte mer enn doblet seg i store deler av Vest-Europa. Demografiske prognoser viser at antallet muslimer på kontinentet vil tredobles frem mot midten av århundret.

Det er en katastrofe. For med andre folk kommer en annen kultur.

Hvorfor USA har grunn til bekymring

Washingtons bekymring er absolutt ikke utidig innblanding.

Land som er preget av lav sosial tillit, interne etniske spenninger og politiske eliter uten folkelig legitimitet, blir upålitelige allierte. Sikkerhetsstrategien konstaterer nøkternt at det er uklart om visse europeiske stater i fremtiden vil ha økonomisk og militær kapasitet til å fungere som troverdige partnere.

Et svekket Europa er en formidabel utfordring også for USA. Amerikanerne trenger kontinentet som en likeverdig alliert, ikke som en avhengig klient. Det er derfor de advarer mot eliter som undergraver sine egne samfunn. Washington sier åpent det millioner av europeere allerede vet: at lederne deres har vendt dem ryggen.

Kritikere anklager USA for å ville splitte Europa ved å støtte ytterliggående krefter. Men hvem er det egentlig som opptrer forkastelig?

Er det borgerne som krever kontroll over grensene og respekt for nasjonalstaten? Eller er det elitene som gjennom sensur og demokratisk avvisning tvinger igjennom et prosjekt som ingen har stemt for?