Vegard Bye profilerte seg som Cuba-kjenner den gang beundringen for Castro var gjengs i NRK og mediene. Den beundringen falmet sammen med at Nicaragua kastet masken og viste diktaturet. Det gjorde også Hugo Chavez i Venezuela, men nå kan etterfølgeren Maduro nyte godt av den nye anti-amerikanismen: Heller Maduro enn Trump! For fredsprisvinner Machado hadde ikke en sjanse da det viste seg at hun støttet Trump.

Heller kartellene enn Trump, er mottoet til anti-Trump-fronten.

NRK har kjørt på professorer som kritiserer Machado i flere dager. Tove Bjørgaas er med, det er også «ekspert» Benedicte Bull.

Vegard Bye var hennes forgjenger og hentes frem fra møllposen. Han hevder han har snakket med mange av Espen Barth Eides diplomater, og de er like hoderystende til prisutdelingen som ham.

Årets fredspris er en belastning for norsk diplomati i Latin-Amerika, mener Venezuela-ekspert Vegard Bye. Han forstår ikke hvordan en samlet nobelkomité kunne støtte tildelingen.

Bye er statsviter og har i flere tiår arbeidet med latinamerikanske spørsmål, både som forsker, journalist, bistandsarbeider og forfatter. Han har i tillegg vært vararepresentant for SV på Stortinget.

Han er sterkt kritisk til Nobelkomiteens beslutning om å gi prisen til den venezuelanske opposisjonslederen Maria Corina Machado.

Norske myndigheter understreker at Nobelkomiteen er uavhengig, men Bye tror ikke at den oppfattes som det.

– Komiteen er jo oppnevnt av Stortinget, den er sammensatt av representanter for politiske partier, og i resten av verden er det ingen som skiller mellom Nobels fredspris og norsk offentlig politikk, sier han til NTB.

Da Kinas Liu Xiabo fikk prisen, insisterte det politiske Norge på at Nobelkomiteen var adskilt fra Storting og styringsverk. Nå sier man det samme som det kinesiske kommunistpartiet og andre autoritære: Det er symptomatisk for venstresidens selvradikalisering i møte med den nye høyrebølgen.

De tror de kan demme opp for et politisk stemningsskifte med stempling.

Norge som stat blir nå assosiert med denne fredsprisen som hylles av det ekstreme høyre i Latin-Amerika, mener Bye.

Som eksempel trekker han fram Argentinas president Javier Milei, én av flere høyreorienterte latinamerikanske ledere som er kommet til Norge for å feire fredsprisen.

– Hans linje har vært å avvikle staten, nedlegge sentralbanken, kutte i alle sosiale overføringer og innføre en økonomisk politikk som bryter med absolutt alt i en tradisjonell velferdsstat. Om ikke dét er ekstremt, så vet ikke jeg, sier Bye.

– Milei er selve symbolet på den nye latinamerikanske høyresiden, som stiller fullstendig opp for Donald Trump. Man kan vel nesten si at han har vært en inspirator for Trump, sier han.

Vegard Bye vil ha det til at det er Kristin Clemet fra Høyre og Asle Toje for FrP som er «skyld» i tildelingen.

De latinamerikanske politikerne som nå feirer Machados fredspris, har ingenting med Norges politiske tradisjon i Latin-Amerika å gjøre, mener Bye.

– Det tror jeg har vært et bevisst valg fra i alle fall to av medlemmene av Nobelkomiteen, Asle Toje og Kristin Clemet. De har et ideologisk ønske om å markere at Norge ligger på en slik linje, men jeg tror den linjen har svært liten støtte i det offisielle Norge, sier han.

Bye tror at Anne Enger Lahnstein og Gry Larsen ikke klarer å si ifra, men lar seg bruke. Slik snakker en gammel SV-er av Castro-skolen.

Bye snakker som om venstresiden har monopol på politikken Norge skal føre i Latin-Amerika. Sannheten er snarere at Bye står for den venstreorienterte linjen som stadig flere latinamerikanske land forlater. Han tilhører fortiden.

– Nobelkomiteen påfører Norge en politisk belastning med denne utdelingen som gjør at vi mister vår diplomatiske rolle i Latin-Amerika, sier Bye.

Norge har i 45 år drevet et aktivt diplomati i Latin-Amerika og støttet opp om sosial frigjøring, blant annet gjennom fredsprosesser i Guatemala, Colombia og Venezuela, påpeker han.

Hyller Kina som Stalins Sovjet

Vegard Bye har nylig gjennomført en studietur i Kina og har skrevet flere begeistrede reisebrev på Facebook. De er panegyriske, akkurat som vestlige gjester i Stalins Sovjet på 193o-tallet.

Det er Kina som leder an i det grønne skiftet!

En må spørre seg hvor Kinas teknologiske vidunder, drevet fram av grønn teknologi og det grønne skiftet, skal ende. Å dømme etter det siste COP-møtet i Brasil, vil ikke hele verden være med på denne reisen. Men om vi i Europa skal nå våre hårete mål, har vi ikke noe annet valg enn å samarbeide med Kina, uansett hva NATO og PST måtte mene om den saken.

For de er vel på bærtur? Latterliggjøring av Vesten og især Trumps USA er en kjent teknikk.

21. november:

De siste par ukene har jeg kruset med tog på kryss og tvers i Kina, med en marsjfart mellom 200 og 300 km/t. Alle tog jeg har tatt, har holdt timetabellen på minuttet, på hver eneste stasjon. Ingen kansellerte avganger, ingen buss for tog. Kina har nå bygd over 40.000 kilometer høyhastighetslinjer. Spania, nærmeste konkurrent, ligger på i underkant av 5000. USA, som startet med nesten samme ambisjon som Kina i 2008, sliter fortsatt med å fullføre sine første 800 km, California High Speed Rail, mot president Trumps vilje. Håpet nå er at togene der skal begynne å rulle mellom 2030 og 2033. Vi snakker om det landet som for 150 år siden utviklet seg fra kyst til kyst og ble verdens ledende økonomiske makt, nettopp ved å bygge mer jernbane enn noen andre. Togene holder omtrent samme hastighet i dag.

Mens det rapporteres om at de i dette landet bygger mange kilometer toglinje på ei uke, jobber de vel fortsatt i Josefines gate med å legge noen hundre meter provisoriske trikkeskinner, etter flere ukers innsats.

Gjestene i Stalins Sovjet lot seg rive med av femårsplanenes suksess. Sovjet kom til å gå forbi USA! Det er samme takter fra Vegard Bye.

Dette er Kina i dag. Alt går så vanvittig fort, og det er så ubegripelig stort, at verden bokstavelig talt står igjen på perrongen. Det het en gang at «everything is big in America». Glem det. Trump gjør USA til en pygmé i sammenligning. Hopp på det kinesiske toget, den som vil være med. (NTB)