Tormod Rogne er lege og professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo. I et debattinnlegg i Aftenposten spør han om vi kan stole på amerikanske helsemyndigheter. «Hvordan i all verden skal man navigere i et stadig mer uoversiktlig informasjonslandskap der selv (tidligere) vitenskapsbaserte institusjoner er blitt upålitelige? I Norge har vi heldigvis fortsatt stor tillit til kunnskapsinstitusjonene – med rette. Den tilliten må vi ta vare på og gjøre oss fortjent til hver dag. Det vil blant annet si ikke å forveksle ideologi med fakta og at vi må være åpne, tydelige og transparente».

Det er faktisk ganske mange nordmenn som har fått sterkt redusert tillit til våre helsemyndigheter siden 2020. Hvis de ønsker å gjenopprette litt av denne tilliten, bør de frigjøre alle data knyttet til dødsstatistikk og covid-sprøytene.

Rogne har derimot rett i at store offentlige helsemyndigheter i USA, som Food and Drug Administration (FDA) og Centers for Disease Control and Prevention (CDC), har innflytelse langt utenfor Nord-Amerika. Han skriver at «CDC er en premissleverandør for helsevitenskap, ikke bare for USA, men for hele verden».

Ja, og det betyr også at når CDC eller FDA tar en feilaktig avgjørelse, kan det få nesten globale ringvirkninger. Og det var akkurat dette som skjedde i 2020 og 2021.

Under normale omstendigheter må et nytt legemiddel eller en ny vaksine testes i årevis, ofte et tiår eller lenger, før det blir godkjent for offentlig bruk. Likevel ble covid-sprøytene lansert i løpet av noen få måneder. Hvordan er dét mulig? Jo, de brukte et smutthull som kalles emergency use authorization (EUA). De ble «nødgodkjent». Dette er hva FDA skriver på nettstedet sitt:

«En nødbrukstillatelse (EUA) er en mekanisme for å lette tilgjengeligheten og bruken av medisinske mottiltak, inkludert vaksiner, under folkehelsekriser, slik som den nåværende COVID-19-pandemien. I henhold til en EUA kan FDA tillate bruk av ikke-godkjente medisinske produkter, eller ikke-godkjent bruk av godkjente medisinske produkter i en nødsituasjon for å diagnostisere, behandle eller forebygge alvorlige eller livstruende sykdommer eller tilstander når visse lovfestede kriterier er oppfylt, blant annet at det ikke finnes noen tilstrekkelige, godkjente og tilgjengelige alternativer».

Det kan stilles spørsmål ved om covid-19 virkelig representerte en nødsituasjon for folkehelsen, med tanke på at dødeligheten av sykdommen aldri var særlig høy.

Når det gjelder at det ikke fantes noen eksisterende legemidler som effektivt kunne behandle covid-19, så stemmer det rett og slett ikke. Flere leger i 2020 klarte å behandle covid temmelig effektivt ved hjelp av en blanding av legemidler. De to mest brukte medikamentene var Ivermektin og hydroksyklorokin. Og ja, begge disse billige medikamentene er effektive mot covid-19 i flertallet av tilfellene, spesielt når de gis som tidlig behandling.

Eksistensen av Ivermektin var ekstremt ubeleilig for legemiddelgiganter som Pfizer. De kunne potensielt tjene titalls milliarder på hasteproduserte vaksiner mot covid-19, men bare hvis legemidler som Ivermektin og hydroksyklorokin viste seg ikke å ha noen effekt mot covid. Det som fulgte, var en massiv svertekampanje mot disse medikamentene som ikke har noe som helst grunnlag i vitenskap eller medisinsk etikk, bare i økonomi.

Er du dum og farlig hvis du vil ha et svar på overdødeligheten?

Det finnes et begrep på engelsk som heter regulatory capture, dvs. regulatorisk kapring. Dette er en form for korrupsjon som oppstår når regulerende myndigheter blir kapret til å tjene interessene til den industrien de er satt til å regulere, snarere enn interessene til allmennheten. Det kan for eksempel være hvis offentlige helsemyndigheter tjener legemiddelselskapenes interesser i stedet for folkehelsen. Bukken passer havresekken.

Og det var akkurat dette amerikanske helsemyndigheter gjorde i 2020 og 2021. I desember 2020 innvilget FDA først nødbrukstillatelse til den mRNA-baserte covid-vaksinen fra Pfizer-BioNTech, etterfulgt av den mRNA-baserte covid-vaksinen fra Moderna. Folkehelsemyndigheter i andre deler av verden, for eksempel i Europa, samt Verdens helseorganisasjon (WHO), gjorde det samme kort tid etter.

Dette burde aldri ha skjedd. Teknologien med modifisert mRNA er farlig, og hadde aldri tidligere fungert godt i de svært begrensede forsøkene som var gjort på mennesker. Likevel ble den godkjent på grunn av korrupsjon innen helsemyndighetene i USA, en feilaktig beslutning som spredte seg til andre land på grunn av amerikansk innflytelse.

Helsemyndighetene sviktet med hensyn til å beskytte befolkningens liv og helse, et massivt tillitsbrudd vi som samfunn fortsatt ikke har tatt et oppgjør med.

Den amerikanske virologen Robert R. Redfield var leder for Centers for Disease Control and Prevention (CDC) i desember 2020 da mRNA-sprøytene ble godkjent. Fem år seinere, i desember 2025, ser det ut til at han angrer på denne beslutningen. Redfield sier nå at han ikke lenger anbefaler mRNA-sprøyter etter å ha jobbet direkte med pasienter som lider av vaksineskader: «Jeg skulle gjerne sett at bruken av mRNA-vaksiner ble redusert, og personlig skulle jeg gjerne sett at den ble eliminert, fordi jeg synes det er for mange ukjente faktorer». Han forklarer: «Når jeg gir deg en mRNA-vaksine, gjør jeg kroppen din om til en fabrikk for produksjon av spikeproteiner. Og spikeproteinet er et svært giftig protein».

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!