Tirsdag 25. november var Utenriksminister Espen Barth Eide på talerstolen i Stortinget med sin EØS-redegjørelse, hvor han varslet at et «rekordstort antall rettsakter» fra EU skal gjøres til norsk lov i ekspressfart. Norge og har nemlig tillatt seg å være ulydige overfor EU-imperiet, og latt EU-lover hope seg opp uten å bli innført, derfor må EUs stattholdere i Norge skjerpe seg.

Nå er EØS-gislene Norge, Island og Lichtenstein beordret til å ta et stort jafs av rundt 520 rettsakter som står i kø. Etter planen skal 152 rettsakter blir tatt inn i EØS-avtalen på EØS-komiteens møte førstkommende fredag 5. desember. Denne komiteen består av EØS-landenes ambassadører, og sørger for den formelle innlemmelsen av EU-rettsakter i EØS-avtalen. Avtalen ble vedtatt i 1992 og innført i 1994, og skulle sikre tilgang til EUs indre marked på like vilkår som EU-landene. Men det var i den tiden da EU var et handelssamarbeid, og ikke et overnasjonalt, byråkratisk monster.

Når det er sagt, er ikke denne haugen av rettsakter, direktiver og forordninger noe politisk jordskjelv – det ser mer ut som detaljer: En av lovene er et direktiv om «økodesign» av mobiltelefoner og nettbrett, som skal redusere energibruken og en påstått miljøbelastning. I tillegg blir flere datadirektiver, finansdirektiver og nye mat- og dyrefôrdirektiver innlemmet i EØS-avtalen. Flere av lovene er også mindre endringer av regelverk som allerede er innført. Men det er ikke poenget.

Siden når var et handelssamarbeid avhengig av overnasjonalitet?

Det finnes ingen grunn til at et handelssamarbeid skal munne ut i overnasjonal politisk makt. Business har klart seg uten overnasjonale lover i rundt 5.000 år, så det er ingen grunn til at Brussel skal være lovgivende makt i Norge. Handel fungerer helt fint uten, og derfor er EØS  et politisk kupp som i praksis gjør Norge til en EU-koloni mot flertallet av nordmenns klare vilje – og når jeg sier koloni, så er ikke det tatt ut av luften:

Støres regjering gjør seg frivillig helt maktesløs overfor EU. De klarte ikke engang å stoppe «jerntollen » som EU har pålagt Norge. Den 18. november innførte nemlig EU beskyttelsestoll på ferrolegeringer som skal vare frem til 2028. Enhver statsminister med ansvar for Norge ville naturligvis bare skrudd i igjen gasskrana til EU, og fortalt hvem det er som bestemmer her i Norge. Bøller forstår bare makt, og EU ville øyeblikkelig gitt etter. Men EU kan oppføre seg som de gjør mot Norge, nettopp fordi de vet at de har Norges regjering under hælen..eller på betalingslista.

Innføring av toll, i samarbeidet basert på fri flyt

Innføringen av jerntollen er ikke uten historisk ironi: EU ble opprinnelig grunnlagt av seks land i 1952 som et samarbeid nettopp rundt kull og stål for å hindre fremtidige konflikter mellom Frankrike og Tyskland. EUs vanvittige klimapolitikk har dessverre sørget for at europeiske bedrifter flytter sin produksjon fra land med klimaavgifter, til land uten. Dette kalles «karbonlekkasje», og for å stoppe dette har EU innført karbongrensejusteringsmekanismen,  (CBAM) kjent som «korabontoll» på importvarer som stål, aluminium og sement, basert på CO2-innholdet i produksjonen. Og siden Norge plutselig ikke er en del av EU, så rammes vi av galskapen.

Som om ikke det var ironisk nok: Et av de viktigste prinsippene for globalistene som styrer både dagens EU og Norge er å bli kvitt grenser og murer, så de kan innføre «fri flyt» av varer, tjenester og mennesker. Toll har alltid fått dem til å rase, men nå tyr EU altså til det selv. Det burde fått Barth Eide (som styrer landet med enorm ostetoll, og har innført flyttetoll mot rikinger som vil flyte fritt til Sveits) til bruke EØS-avtalens rett til mottiltak. Dette avviser han, uansett hvor hardt norsk industri kan bli rammet av EUs jerntoll – fordi Barth Eide jobber ikke for Norge og Norges befolkning. Han jobber for fremmede makter, og denslags pleide å ha et navn.

Men politikkens sleipeste ål blunker ikke engang når han løper EUs ærend. Som alltid presenterer han sin egen servilitet som en fordel for Norge, sitat: «Og la meg understreke: Dette er ikke noe vi gjør for å være «greie» med EU. Vi gjør det av hensyn til norske interesser»,  Utenriksministeren later altså som om det er tverrpolitisk enighet om hva norske interesser er for oss alle.

Det er bare nok en tilsnikelse, slik EØS avtalen har vært helt siden signeringen.