Asger Aamund 
President Trumps fredsplan for Ukraina er en bitter pille å svelge for det ukrainske folket, som så tappert og med store omkostninger har forsvart landet sitt i nesten fire år mot de russiske invasjonsstyrkene. Planen er også en total ydmykelse for EU, som ikke er blitt konsultert, men er blitt helt utelatt fra prosessen. Verken amerikanerne eller russerne gidder å snakke med europeerne, som blir sett på som en gjeng skremte, snatrende ender som løper rundt mellom hverandre.
Trumps budskap til europeerne er klart og tydelig: «Dette er deres krig, i deres bakgård. I tre år har dere holdt møter og konferanser med hverandre uten å gjøre noe for å stoppe krigen. Dere har finansiert krigen for Russland ved å kjøpe mer energi fra Russland enn dere har gitt i bistand til Ukraina. Dere har vendt ryggen til både Putin og Ukraina, og sistnevnte har bare mottatt lunken militær bistand fra dere. Dere har ikke spilt dere av banen, for dere har aldri vært til stede på banen.»
Trumps fredsplan er i hovedsak et overgivelsesdokument med et lag glasur for den tapende parten. Krim, Luhansk og Donetsk vil bli en del av det russiske imperiet, men Kherson og Zaporizjzja vil også bli de facto russiske provinser. Ukrainske styrker vil trekke seg ut av Donetsk-provinsen, som vil bli anerkjent som en del av Russland. Den ukrainske hæren vil bli redusert til 600.000 mann. Ukraina vil gi opp sitt kandidatur til NATO, som vil gå med på ikke å stasjonere tropper i Ukraina. Til gjengjeld vil Russland og USA garantere Ukrainas suverenitet, og Russland vil avstå fra fremtidig militær aggresjon.
Ukraina kan bli opptatt i EU, og det etableres et utviklingsfond finansiert av Verdensbanken, frosne russiske midler og USA for å gjenoppbygge Ukrainas infrastruktur og økonomi. Fondet, ledet av USA, vil også investere i vekstnæringer, naturgass og byfornyelse. Russland gjenopptas i det globale økonomiske fellesskapet og vil etablere samarbeid med USA om utvikling av energi, naturressurser, kunstig intelligens og utvinning av sjeldne metaller og mineraler i Arktis og andre områder. Russland gjenopptas i G8 og får igjen tilgang til sine frosne midler i Europa. Endelig vil de stridende partene få fullt amnesti for alle handlinger begått under konflikten, noe som i praksis betyr at Russland ikke kan holdes ansvarlig for de omfattende krigsforbrytelsene landet har begått siden invasjonen i 2022.
Denne fredsplanen fra helvete setter den ukrainske regjeringen i et håpløst dilemma. Hvis de aksepterer den, vil hundretusener av unge menn ha mistet livet forgjeves i kampen for fedrelandet, og Zelenskyj kan forvente et folkeopprør og tap av regjeringsmakten. Hvis regjeringen avslår, vil den fortsatt ha folkets støtte, men vil miste våpenforsyninger og økonomisk støtte fra USA, samt etterretnings- og satellittdata som har gjort det mulig for den ukrainske hæren å treffe strategiske mål dypt inne i Russland. Et ekte pest-eller-kolera-valg for en regjering under press som allerede er tynget av en stygg korrupsjonssak som involverer flere ministre.
Det endelige ansvaret for Ukrainas sammenbrudd fra en suveren stat til et russisk «protektorat» ligger imidlertid ikke hos USA, men hos Europa. Siden Russlands ulovlige annektering av Krim og de østlige provinsene i 2014 har ikke EU gjort noe som helst for å skremme russerne ut igjen. I 2015 undertegnet både Tyskland og Frankrike en våpenhvileavtale med Russland og Ukraina som garanterte en slutt på videre militære konfrontasjoner mellom de stridende partene. Tidligere, på CSCE-konferansen i 1994, garanterte Russland og USA Ukrainas suverenitet og uavhengighet i bytte mot at Ukraina gav opp sitt arsenal av atomvåpen, som ble overført til Russland. Hva var disse løftene og garantiene verdt i 2022, da Russland invaderte? Like lite som Trumps og Putins nye løfter om å garantere Ukrainas nye grenser etter fredsavtalen. USA vil aldri gå til krig for Ukraina. Putin vet dette, og uavhengig av eventuelle avtaler forbereder han seg på en fullstendig annektering av Ukraina til den russiske føderasjonen.
Det sies at for russerne er enhver inngått avtale bare begynnelsen på nye forhandlinger. Dette vil også være tilfelle denne gangen. EU har hjulpet Ukraina med militært utstyr og penger, men i et beskjedent omfang som ikke vil provosere russerne til å slutte å eksportere gass, olje og kull til Europa. Fra første dag av krigen har EU-lederne i kulissene forsøkt å overtale Zelenskyj til å akseptere tapet av Ukrainas østlige provinser i bytte mot EU-medlemskap kombinert med et økonomisk hjelpeprogram. De europeiske NATO-landene kunne ha forsynt Ukraina med moderne våpen som ville ha avskrekket russerne fra å invadere i 2022. Vi kunne ha forsynt Ukraina med Rafale- og Griben-jagerfly, Leopard-stridsvogner og langtrekkende Storm Shadow- og Taurus-missiler i rikelige mengder. De fikk bare litt av alt dette, og nå ser vi resultatet.
President Trump er kjent for å provosere med umulige løsninger for å tvinge folk i den retningen han virkelig ønsker. Vi så dette i Gaza, hvor han foreslo å forvandle Gaza til et ferieparadis med strandhoteller, golfklubber og fornøyelsesparker. Forslaget forårsaket bestyrtelse og vrede i hele Midtøsten. Det var også hensikten med provokasjonen, for plutselig kunngjorde de arabiske landene at de ville delta i en koalisjon for å lede det fremtidige Gaza. Akkurat som Trump ønsket.
Det er også mulig at Trumps kapitulasjonsplan for Ukraina er ment som den ultimate provokasjonen for å ryste europeerne ut av bekvemmeligheten deres og få dem til å ta ansvar for Ukraina: «Hvis dere ikke liker min fredsplan, hva vil dere sette i stedet? Hva skjedde med deres siste strategi om ‘strategisk nøytralitet’, som raskere skulle oppruste Ukraina slik at russerne måtte gi opp alt håp om seier? Den ser ut til å ha forsvunnet i løse luften. Akkurat som alt annet dere går og snakker om.»
Ingen vet hva de neste ukene vil bringe, men hvis Ukraina blir tvunget til å kapitulere i henhold til planen, vil det være et så stort nederlag, et dødelig sår og en ydmykelse for EU at det på lang sikt vil bety slutten for EU i sin nåværende form. Og dét er i grunnen ikke så galt.
