Peder Jensen 
Den tidligere franske statsministeren Manuel Valls har stemplet Emmanuel Macrons andre presidentperiode som et «skipsvrak» som har sunket ned i politisk kaos og stillstand. Dette melder Breitbart News.
Valls, som ledet den sosialistiske regjeringen til president François Hollande fra 2014 til 2016, før han seinere sluttet seg til Macron-fraksjonen, advarte om at landet står overfor en «demokratisk krise». Han sa i en kommentar gjengitt av Le Figaro at Macrons andre periode i embetet har vært «vanskelig, for å si det mildt», før han la til «Det er til og med et skipsvrak».
I 2022 ble president Macron den første franske statslederen som sikret seg en ny periode på to tiår, etter å ha beseiret den mer nasjonalt orienterte kandidaten Marine Le Pen. Regjeringskoalisjonen hans mistet imidlertid flertallet i valget til nasjonalforsamlingen bare noen måneder seinere.
Den tidligere bankmannen har forsøkt å finne innsparinger for å balansere landets anstrengte økonomi. Macron siktet seg inn på Frankrikes sjenerøse pensjonsordning som et middel til å oppnå dette, og tok til orde for å heve pensjonsalderen fra 62 til 64 år.
Men da både venstrefløyen og Le Pens parti Rassemblement National motsatte seg et slikt tiltak og hevdet at Macron forsøkte å velte byrden av sine politiske feilgrep over på arbeiderklassen, og da koalisjonen hans var henvist til å regjere fra en mindretallsposisjon, var presidentens viktigste programpunkt i praksis dødt ved ankomst i det franske parlamentet.
Macrons regjering – som da ble ledet av statsminister Élisabeth Borne – valgte imidlertid å benytte seg av det såkalte «kjernefysiske alternativet» ved å påberope seg artikkel 49.3 i grunnloven, som gjør det mulig å vedta lovgivning i nasjonalforsamlingen uten avstemning.
Kombinasjonen av det som ble oppfattet som et antidemokratisk tiltak og et angrep på den allerede hardt prøvede arbeiderklassen, utløste flere måneder med fagforeningsstreiker og opptøyer.
Borne haltet videre i flere måneder, men den sviktende tilliten til regjeringen hennes førte til at hun til slutt måtte gå av i begynnelsen av 2024. Siden den gang har president Macron hatt fire forskjellige statsministre, som alle har mislyktes i å styre statsskuta i Paris på en effektiv måte.
Dette var i stor grad et resultat av Macrons beslutning om å utlyse nyvalg i juni i fjor, etter at partiet hans gikk på et pinlig nederlag ved valget til Europaparlamentet tidligere samme måned. Etter å ha sett Rassemblement Nationals sterke resultater i første valgomgang inngikk Macron en pakt med venstrepartiene for å hindre Le Pen i å ta kontroll over nasjonalforsamlingen.
Selv om dette målet ble oppnådd, resulterte det også i en tilnærmet tredeling av parlamentet, noe som gjorde det til en monumental oppgave å få vedtatt nesten hvilken som helst lovgivning.
Det fikk EUs tidligere brexit-forhandler Michel Barnier erfare. Han ble den statsministeren i Frankrikes historie med kortest funksjonstid etter at deler av høyresiden og venstresiden gikk sammen om å felle regjeringen etter bare 91 dager på grunn av hans forsøk på å få vedtatt et innstrammingsbudsjett.
Samme skjebne møtte hans etterfølger, François Bayrou, som bare rakk å sitte i ti måneder før han ble stemt ut av nasjonalforsamlingen i september. I stedet for å la folket avgjøre den fastlåste situasjonen med nyvalg, bestemte Macron seg for å utnevne en annen lojalist, Sébastien Lecornu, som straks slo Barniers rekord for kortest regjeringstid, da han trakk seg etter 26 dager, før han ble overtalt av Macron til å gjeninnta stillingen noen dager seinere.
Frankrike får nedgradert sin kredittverdighet etter regjerings-kaos
Selv om Lecornu har sagt at den omstridte pensjonsreformen fra 2023 vil bli utsatt til etter neste presidentvalg våren 2027, gjenstår det å se om slike utspill vil dempe splittelsen i nasjonalforsamlingen slik at det endelig kan vedtas et nasjonalbudsjett. Hvis han ikke klarer å løse budsjettkrisen, med en gjeld som i fjor steg til over 116 prosent av BNP og store underskudd, kan Frankrike bli utsatt for kraftige økonomiske sanksjoner fra EU, som pålegger landene å begrense underskuddene til tre prosent av BNP.
Tidligere statsminister Valls bemerket «Oppløsningen er en feil som han betaler for, men som vi betaler for, som institusjonene og demokratiet betaler for, og vi kan tydelig se at dette skaper ustabile forhold … en regimekrise, en demokratisk krise».
Breitbart News bemerker også at troen på det franske politiske systemet har kollapset fullstendig, ifølge en årlig undersøkelse, som viser at misnøyen med landets utvikling er svimlende stor.
Undersøkelsen, som Ipsos har gjennomført for avisen Le Monde i kjølvannet av den siste politiske krisen, viser at nesten alle franskmenn er pessimistiske på vegne av landet sitt.
Ifølge undersøkelsen er hele 96 prosent av befolkningen enten «misfornøyd eller sint» over den nåværende tilstanden i Frankrike. I tillegg sier 90 prosent av de spurte at de tror landet er i tilbakegang, en økning fra 75 prosent i 2022.
Samtidig sa to tredjedeler at de mente at de fleste politikere var korrupte, og 87 prosent sa at politikerne hovedsakelig handler i egeninteresse snarere enn for landets beste.
Le Monde bemerket at selv om hele den politiske klassen har mistet anseelse i offentligheten, har oppfatningen av president Emmanuel Macron sunket mest av alle større politiske skikkelser. 58 prosent av de spurte sier at de ønsker at han skal gå av.
Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp e-boken her.
