Ordførerne i Sarpsborg og Fredrikstad roper varsko om at flyktninger ender opp i deres kommuner og legger beslag på nesten hele sosialhjelpsbudsjettet.

– Det var et godt og ærlig møte, men jeg ble ikke mer tålmodig, sier Sarpsborg-ordfører Magnus Arnesen (H) til Sarpsborg Arbeiderblad.

Ifølge en ny kommunal utredning som behandles i formannskapet i neste uke, brukte Sarpsborg kommune 169 millioner kroner i fjor på tjenester til gruppen av flyktninger som har flyttet til kommunen etter først å ha blitt bosatt andre steder i landet. Tallene omfatter blant annet Nav, barnevern, barnehager, skole og helsetjenester.

Kommunene er blant de mest innvandrertette i Norge. Sarpsborg har en innvandrerandel på 24,4 prosent, og Fredrikstad har 21,9 prosent, ifølge tall fra henholdsvis 2025 og 2024.

Arnesen mener realiteten ikke lenger kan feies under teppet.

– Vi er nødt til å løfte opp disse tallene, selv om de er fryktelig ubehagelige. Demokratiet vårt må tåle det hvis vi skal løse problemene, sier han.

Utredningen viser at Sarpsborg totalt brukte 361 millioner kroner i 2024 på flyktninger innenfor de gjennomgåtte sektorene.

Et av de mest oppsiktsvekkende funnene gjelder sosialhjelp: Flyktninger sto i fjor for 51 prosent av mottakerne, men tok imot nær 80 prosent av sosialhjelpsmidlene kommunen utbetalte.

Kommunedirektøren peker på at halvparten av de sekundærtilflyttede flyktningene i Sarpsborg kommer fra Somalia og Irak – to grupper som «gjennomgående kommer dårligere ut på flere økonomiske indikatorer enn andre flyktninger». Samtidig er sysselsettingsgraden blant flyktninger fallende, ifølge SSB.

Arnesen beskriver situasjonen som brutal.

– Målet er jo bedre integrering. Men for å komme dit, må vi løfte fram den nåsituasjonen vi faktisk står i, sier han.

Arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) og kommunalminister Bjørnar Skjæran (Ap) møtte mandag ordførerne bak lukkede dører. Begge understreket at integreringspolitikken må endres, men statsrådene ville ikke si noe konkret om hva som kommer i regjeringens nye integreringsstrategi i 2026.

– Jeg er villig til å se på det som trengs for å få integreringspolitikken til å fungere i større grad, sier Stenseng til avisen.

Hun peker på økt sysselsetting som regjeringens hovedmål.

– Færre skal stå utenfor arbeidslivet. Derfor er introduksjonsprogrammet gjort mye mer arbeidsrettet enn tidligere, sier hun.

De første fem årene flyktninger kommer til Norge eller asylsøkere får flyktningstatus, får kommunene støtte fra andre kommuner. Men det er velkjent at etter denne perioden, flytter mange flyktninger videre til andre kommuner hvor de har familie, slekt eller klan. Fredrikstad og Sarpsborg har begge store innvandrermiljøer, og mange flytter naturlig nok dit.