Myten om den billige grønne energien er seiglivet. Den lever endog i redaksjonene for våre seriøse aviser. For ikke lenge siden så jeg den i en lederartikkel i Dagens Næringsliv. Det som antakelig ligger bak, er den såkalte levelized cost of energy, som viser kostnaden for produksjon av elektrisitet fra vindturbiner eller solcellepaneler delt på antall kilowattimer som forventes produsert.

Dette er et utilstrekkelig sammenligningsgrunnlag. Vind- og solenergi er væravhengig; vi kan ikke slå den på når vi trenger den, og den er ikke nødvendigvis tilgjengelig når vi trenger den. For å unngå å sitte og fryse i mørket når ikke solen skinner eller vinden blåser, må man ha et parallelt system som kan startes opp nå det trengs; gassturbiner, kullkraftverk eller kjernekraft. Dette blir selvfølgelig dyrere enn om man bare hadde «tradisjonelle» energikilder som kunne skrus av og på efter behov.

Strømpris og andel sol- og vindkraft for 31 land. Kilde: Det internasjonale energibyrået (IEA)

Det er således ikke overraskende at den «billige» grønne energi ikke har satt spor efter seg på industriens eller husholdningenes elregninger. Det ser vi klart av medfølgende diagram, som viser at elektrisitetsprisene er høyest i land med høy andel av sol- og vindkraft i sin elektrisitetsproduksjon. Diagrammet viser priser for husholdninger i 31 OECD-land i amerikanske dollar (gjennomsnitt for årene 2022–24), samt den statistiske sammenhengen mellom pris og andel sol- og vindkraft av elektrisitetsproduksjonen. Ser man på pris til industri, får man et lignende resultat.

To diagrammer viser elektrisitetsprisen for husholdninger i lokal valuta til fast pengeverdi i Storbritannia og Tyskland. Prisene falt fra 1990 frem til tidlig i dette århundre, da satsingen på vindkraft begynte, men økte derefter. I Tyskland var prisen dobbelt så høy i 2022–24 som i 2000, og i Storbritannia var den tre ganger så høy. Det er ikke til å undres over at det har oppstått en heftig debatt i Storbritannia om de høye elektrisitetsprisene, som enkelte påstår er de høyeste i verden. I Tyskland er næringslivet sterkt misfornøyd med de høye elektrisitetsprisene, og landets industriproduksjon har stagnert de siste årene.

Strømprisen (mørkeblå kurve) og andelen sol- og vindkraft i strømproduksjonen (oransje kurve) i Storbritannia siden 1990. Kilde: Det internasjonale energibyrået (IEA)

Strømprisen (mørkeblå kurve) og andelen sol- og vindkraft i strømproduksjonen (oransje kurve) i Tyskland siden 1990. Kilde: Det internasjonale energibyrået (IEA)

I Sør-Korea, hvor kun 6 % av elektrisiteten kommer fra sol og vind, har prisen falt fra 1990 frem til nu, om enn i rykk og napp. I USA, hvor 16 % av elektrisiteten kommer fra sol og vind, ser vi ingen trend i elektrisitetsprisen fra 1990 frem til i dag, og prisen er betydelig lavere enn i Europa. Men også i USA ser vi spor av sol- og vindkraftens påvirkning på prisen; den er gjennomgående høyere i delstater med høy andel sol- og vindkraft. Wall Street Journal publiserte i fjor (9. september 2024) en sammenligning av elektrisitetspriser for husholdninger i California og i resten av USA. Prisen i California var i 2024 dobbelt så høy som i resten av USA, og gapet har økt jevnt siden 2012. Solenergi utgjør en høyere andel av Californias kraftforsyning enn i landet for øvrig.

Ingenting av dette bør overraske. Vel er solskinn og vind gratis, men de krever faste installasjoner med betydelige kostnader. Dessuten leverer de ikke nødvendigvis når vi mest trenger det. Vindkraftverkene har en utnyttelsesfaktor på 25–40 %. Når solen har gått ned på kvelden i California, er det fortsatt varmt, og folk skrur på luftkjølingsanleggene, men da er det liten hjelp i solenergien. Kapasitet til lagring av strøm er fortsatt ubetydelig, og dertil dyr.

Så hva gjør man da, når sol og vind ikke leverer? Den politiker som måtte sitte med ansvaret for å la folk sitte i mørket og fryse eller svette, avhengig av været, ville fort få avskjed i unåde. Derfor har man et dobbelt energisystem, med gass eller endog kullkraftverk som settes inn når sol og vind ikke leverer. De må stå parat når sol og vind svikter, og det kan de gjøre på kort varsel, som vi fikk se sist sommer, da Spania og Portugal ble mørklagt i ett døgn fordi solcellepanelene koblet ut og det ikke var nok fossil energi å sette inn isteden.

Som allerede nevnt, må et dobbelt energisystem bli betydelig dyrere enn et pålitelig system med bare fossil energi og kjernekraft. Dertil kommer at sol- og vindenergi krever et mer omfattende og kostbart ledningsnett. På toppen av det har vi så subsidiering av sol- og vindkraft, som nok finner veien til forbrukernes elregninger. Ingen bør derfor være overrasket over at sol- og vindkraft viser seg å være dyrere enn kraft fra fossile kilder.

Rögnvaldur Hannesson er professor emeritus ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.