Avsløringer i The Telegraph om BBCs partiskhet vil være dråpen som får begeret til å flyte over for mange, og bør bety slutten for lisensavgiften.

Dette skriver Allison Pearson i nettopp The Telegraph.

BBC har vært en hjørnestein i britenes nasjonale liv. Et Storbritannia uten BBC har vært utenkelig, i likhet med et Norge uten NRK. Nå er det i ferd med å endre seg. Årsaken er at de nasjonale tv-kanalene har endret seg radikalt og blitt stadig mer preget av sosialisme og avsky for landets egne borgere, som tvinges til å finansiere angrepene mot seg selv.

Et økende antall mennesker vil nå gjerne se denne en gang så globalt beundrede institusjonen BBC forsvinne, eller i det minste ønsker de ikke lenger å betale tv-avgift bare for å bli fornærmet.

Selskapet kan godt ha signert sin egen dødsdom med en sjokkerende partisk Panorama-rapport, der to klipp fra en tale av Donald Trump ble satt sammen for å få det til å virke som Trump sa: «Vi skal gå ned til Capitol og kjempe», mens han faktisk oppfordret til en fredelig marsj.

BBCs Trump-løgner er spikeren i kisten for en organisasjon som har spilt fallitt

Samtidig er det blitt kjent hvordan BBC Arabic formidler løgner om Hamas, løgner som spres over hele den arabiske verden.

BBCs skjeve fremstilling har spredt løgnene til Hamas over hele verden

President Donald Trump trenger ikke hjelp fra venstreorienterte BBC-redaktører for å beskrive hvordan mediene er proppfulle av det Trump kaller «fake news».

At BBC-journalister lyver ved å utelate informasjon og prioritere favoritt-emner er ikke nytt, skriver Pearson.

Jeg sverger på at det ikke finnes en gnist forårsaket av to pinner som gnis mot hverandre i Sør-Europa som ikke er blitt brukt av klimaredaktør Justin Rowlatt som bevis på menneskeskapt global oppvarming.

Allikevel er det spesielt når BBC bevisst fordreier ordene til den mektigste mannen i verden. Det kan ikke forsvares å dikte opp kriminelle ytringer – for det er slik oppfordring til opprør ville bli sett på i en domstol. Hva hvis Trump saksøker BBC?

Det minner om den beryktede promotraileren fra 2007 for dokumentaren A Year With the Queen, som viste hennes avdøde majestet «stormende ut» av et fotoshoot, når hun ikke hadde gjort noe slikt.

BBC utstedte en offentlig unnskyldning for feilen, som angivelig skyldtes «feilrekkefølge av opptak», og skandalen førte til at BBC One-sjef Peter Fincham trakk seg. Men den gangen ble BBC fortsatt ledet av hederlige mennesker som forsto at journalistisk integritet var alfa og omega.

Dagens BBC, som er stadig mer politisert og innestengt i en følelse av sin egen dydsposering, er mer tilbøyelig til å forsvare sine unøyaktigheter.

Det så vi da Jeremy Bowen hevdet at en rakett avfyrt av den islamske jihad-gruppen var blitt skutt av Israel og traff et sykehus og forårsaket et mistenkelig «rundt» antall skadde.

Da Bowen senere ble presentert for fakta, sa han at han ikke angret på sin historie, og han har fortsatt jobben som internasjonal redaktør, så vi kan anta at hans sjefer i BBC heller ikke bryr seg om rettferdig og ærlig rapportering.

Det er ikke bare i BBC Arabic feilinformasjon spres. Slik fiendtlighet er utbredt i hele nyhetsavdelingen, en naturlig konsekvens av at man ansetter en gjeng journalister fra øvre middelklasse, gjennomsyret av hvit skyldfølelse og avsky for Vesten fra sine posh privatskoler, som bruker keffiyeh i fritiden, lider av en utbredt antisemittisme og flørter med sosialismen.

BBC elsker å skryte av mangfold, men det avgjørende mangfoldet som mangler, er mangfold i sosial klasse og meninger. Tristrams og Tallulahs deler samme politikk: pro-Labour, pro-Remain, pro-innvandrer, pro-transrettigheter, pro-netto null.

Det er neppe noen av journalistene i BBC som planlegger å stemme på Nigel Farage og Reform UK, selv om Reform er det største partiet nå, ut fra en serie meningsmålinger.

Denne homogeniteten i synspunkter irriterer millioner av lisensbetalere som i økende grad søker nyheter andre steder.

Allikevel, britene har en lang historie med BBC. Det gir kompliserte følelser når briter ser dem sløse bort en strålende arv. Slik kan vi nordmenn føle det også, med vår egen statskanal, men siden forfallet har pågått i så mange år, har vel de fleste av oss skrudd av for lenge siden. Personlig ser jeg kun på noen av nyhetssendingene, av plikt i forhold til jobben som brødfør meg. Aldri ellers.

Alternative kanaler som ITV ble på 1960-tallet sett på med like stor mistenksomhet som kvinner som jobbet utenfor hjemmet. Det var best å holde seg til BBC, fordi de ikke hadde reklame og derfor var et hakk over de andre.

Respektabilitet var fortsatt viktig på den tiden, og man kunne stole på Auntie (et kallenavn BBC fikk, kanskje på grunn av en viss sensur og autoritær holdning, men det var også kjærlig).

Nyhetsoppleserne den gang var alle herrer av den gamle skolen, som den elegante sølvreven Kenneth Kendall, som ble født under det britiske kolonistyret i India og var på vakt da BBC One begynte å sende i farger i november 1969.

I 1981, dagen før han skulle lese sin siste nyhetssending, klaget Kendall over at BBC hadde «mistet kontakten med vanlige folk». (Profetiske ord, Kenneth!)

Angela Rippon ble i 1975 den første kvinnen som leste nyhetene på nasjonalt fjernsyn.

Morecambe and Wise Christmas Show fra 1977 har rekorden for det største publikummet for et komedieprogram i britisk tv-historie med fenomenale 28 millioner seere – det var omtrent halvparten av Storbritannias befolkning på den tiden. Ingen trengte å bruke ordet «inkluderende» eller bli tvunget til å svelge «mangfold», fordi Eric og Ernies udødelige munterhet fortryllet absolutt alle.

BBC har vært en del av britenes liv i mange tiår, selv når politikk ikke var et tema. Nå bruker BBC «Trump» som et banneord og stikker pengene fra lisensbetalerne i lommen mens de bombarderer dem med en diett av uutholdelig selvgode progressive synspunkter.

Synspunkter som kanskje er på menyen i en hipsterkafé i Hackney, men ikke i Harlow eller Hartlepool.

Tidligere ble BBC ofte kalt Auntie, ansett som en streng men rettferdig gammel tante. I dag er BBC som en sur og kommunistisk lærerinne som gir dårlige karakterer til alle som viser konservative trekk eller som fortsatt er glad i landet sitt.

I lang tid fortsatte jeg å tro at lisensavgiften var god valuta for pengene. I dag kan jeg, som mange andre, ikke lenger tåle mangelen på balanse i BBC News – Pravda for progressive.

Da jeg nylig hørte Clive Myrie, etterfølgeren til Kenneth Kendall og Richard Baker, snakke i en selvtilfreds promoteringsvideo om «vår BBC», var min umiddelbare reaksjon: «Uff, det er ikke min BBC.» Hvor mange føler det samme?

I likhet med «vår NHS» – en annen selvtilfreds nasjonal institusjon som blør offentlig tillit – opptrer BBC som en religion som utsteder guddommelige påbud til de troende. De vantro blir irettesatt eller ekskommunisert. Påskuddet om upartiskhet er utslitt. Etableringen av BBC Verify – «eksperter på desinformasjon og faktasjekking» – var en handling av overmot som nå møter sin nemesis etter den skammelige feilrepresentasjonen av Donald Trump via Panorama.

Det stilles nå krav om at Tim Davie skal trekke seg som generaldirektør for BBC. Avskjed og unnskyldninger er det minste britene kan forvente etter skandalene, men hvordan kan dét være nok når «falske nyheter» ikke er en feil?

Det er virkeligheten institusjonen tror på. Når BBC viser at den misliker så mye av nasjonen, kan den ikke lenger kalle seg nasjonal kringkaster. Det er ikke lenger «vår BBC», det er deres. Og vi er ikke villige til å betale for det.

I Norge innførte FrP og Siv Jensen i 2020 lisensavgiften direkte over skattesedlen, så selv de uten tv må være med på å betale.

Kjøp «Europas underlige død»!