En heroisk passasjer om bord på toget som som ble utsatt for et knivangrep, har fortalt om hva han opplevde da han ble konfrontert med den mistenkte.

Nottingham Forest-fan Stephen Crean var en av passasjerene på 18.25-toget fra London North Eastern Railway (LNER) med destinasjon King’s Cross lørdag 1. november, hvor 11 personer ble innlagt på sykehus etter et knivangrep.

Ni av ofrene ble i første omgang meldt å ha livstruende skader, og politiet gikk om bord i toget da det gjorde en nødstopp i Huntingdon for å bruke taser mot mannen som holdt kniven. Men en av Hillary Clintons såkalte Basket of deplorables hadde allerede vist vilje til å risikere livet for å hjelpe sine britiske medborgere.

Dessuten kan britisk politi berolige oss med at det å løpe rundt på et tog med en kniv for å angripe tilfeldige mennesker, absolutt ikke er terror.

Crean var bare en ordinær passasjer, og han husker at knivmannen spurte ham: «Vil du dø?»

Den 61 år gamle mannen ble deretter knivstukket seks ganger da han konfronterte angriperen med bare knyttnevene, og sier at det ikke falt ham inn å unnlate å prøve å forhindre det som var i emning.

«Det var meg og ham, han hadde en stor kjøkkenkniv – den var som et japansk sverd eller noe sånt. Han kom mot meg og sa: «Vil du dø?». Det var det han sa», forteller Crean til The Telegraph.

«Plutselig åpnet døren til vognen seg, folk løp forbi meg og ropte: «Løp, løp, løp, mannen har kniv». Så jeg lot disse menneskene løpe forbi meg – familier, kvinner, unge gutter.

Til slutt hadde de alle samlet seg i spisevognen og på toalettene og låst dørene, slik man gjerne gjør.»

Såkalte hooligans har et dårlig rykte i Storbritannia. Men det var en Milwall-supporter som konfronterte tre terrorister med kniv i London for noen år tilbake, med det herlige utsagnet: Fuck you, I’m Milwall!

Jeg må understreke at jeg ikke beskylder Crean for å være en hooligan, han er bare nok et eksempel på at det klassiske britiske motet, som jeg elsker fra historien om andre verdenskrig, ikke helt har avgått ved døden. Her med hans egne ord:

«Han kom nærmere og nærmere meg, så jeg rygget litt lenger bakover. Han kom nærmere, han kom nærmere. Og på det tidspunktet var jeg tilbake i buffévognen, men de sørget for at døren var låst.

Jeg hørte et klikk fra låsen, og da startet det. Han så ganske humørsyk ut, ganske sint. Han var på et oppdrag. Han visste hva han ville gjøre, og han skulle gjøre det.

Og så, helt plutselig, kom kniven frem, og jeg gikk rett på ham. Jeg prøvde å slå ham, blant annet. Jeg prøvde å holde armen hans [med kniven]. Det begynte. Men han traff meg oppå hodet.»

Han så altså en person dra frem en kniv, og gikk likevel rett på ham. Slike folk gir meg noen dråper av håp. Kanskje Europa kan reise seg igjen?