USAs helseminister Robert F. Kennedy jr. er bekymret over den sterke økningen av unge mennesker med autisme, og har antydet at det aggressive vaksinasjonsprogrammet for svært små barn kan ha bidratt til dette. Dette har han fått mye kritikk for.
En ny rapport fra McCullough Foundation indikerer at vaksinasjon er den dominerende risikofaktoren for autismespekterforstyrrelser. Dette melder Nicolas Hulscher, som selv er medforfatter av studien.
I flere tiår har forskere diskutert hva som er årsaken til den store økningen av autisme, som ikke bare skjer i USA. Mange studier har utforsket genetiske og miljømessige faktorer, men svært få har noen gang undersøkt vaksine- og ikke-vaksine-determinanter sammen innenfor et enhetlig analytisk rammeverk.
Nå har McCullough-stiftelsens rapport Determinants of Autism Spectrum Disorder (Determinanter for autismespekterforstyrrelser) kommet med den hittil mest omfattende syntesen av mulige årsaker til autisme. De som har gjort dette arbeidet, er Nicolas Hulscher, John S. Leake, Simon Troupe, Claire Rogers, Kirstin Cosgrove, M. Nathaniel Mead, Breanne Craven, Mila Radetich, Andrew Wakefield og Peter A. McCullough. Hulscher skriver:
«Vår rapport representerer et stort gjennombrudd gjennom sensurens jerngrep som det biofarmasøytiske komplekset har lagt på spørsmålet om vaksinasjon og autisme. Den markerer også dr. Andrew Wakefields første store tilbakekomst til den vitenskapelige litteraturen på mange år – etter å ha utstått mange år med irrasjonelle angrep fra vaksinekartellet. Ved systematisk å integrere mer enn 300 studier på tvers av epidemiologiske, kliniske, mekanistiske og molekylære områder, leverer teamet vårt den hittil mest omfattende kartleggingen av autismens multifaktorielle opprinnelse, og åpner en ny linje for å undersøke hvordan miljømessige og iatrogene eksponeringer samvirker med genetisk mottakelighet. Ved å evaluere alle kjente risikofaktorer side om side, klargjør denne analysen på en unik måte det relative bidraget fra vaksinasjon sammenlignet med genetiske og miljømessige faktorer. Ingen tidligere gjennomgang har forsøkt å gjøre dette integrative forsøket uten å ekskludere positive vaksineassosiasjonsstudier eller uvaksinerte kontrollpersoner – et viktig skritt for å avgjøre om vaksiner virkelig spiller en rolle i autisme-risikoen, og i så fall hvor viktig denne rollen er i det bredere årsaksbildet».
Av 136 studier som undersøkte barnevaksiner eller hjelpestoffer i vaksiner, fant 29 nøytrale risikoer eller ingen sammenheng, mens 107 konkluderte med en mulig sammenheng mellom immunisering eller vaksinekomponenter og ASD eller andre nevroutviklingsforstyrrelser.
12 studier som sammenlignet rutinemessig vaksinerte barn og unge voksne med barn og unge voksne som ikke var vaksinert, viste gjennomgående bedre generelle helseresultater blant de uvaksinerte, inkludert betydelig lavere risiko for kroniske medisinske problemer og nevropsykiatriske lidelser som autisme.
Autismespekterforstyrrelser (ASD) anslås nå å ramme mer enn 1 av 31 barn i USA, og forekomsten har økt kraftig de siste to tiårene, noe som utgjør en stadig større belastning for familier og offentlige helsesystemer. Analysen viser at:
«Kombinasjonsvaksinasjon og rutinemessig barnevaksinasjon på et tidlig tidspunkt utgjør den viktigste modifiserbare risikofaktoren for ASD, noe som støttes av sammenfallende mekanistiske, kliniske og epidemiologiske funn, og kjennetegnes av intensivert bruk, opphopning av flere doser i kritiske utviklingsvinduer og mangel på forskning om den kumulative sikkerheten ved hele barnevaksinasjonsprogrammet. Ettersom forekomsten av ASD fortsetter å øke i et tempo uten sidestykke, er det fortsatt en presserende folkehelseprioritet å avklare risikoen forbundet med kumulativ vaksinedosering og timing».
Blant nøkkelfunnene er at av 136 studier som evaluerte vaksiner eller hjelpestoffer i vaksiner, fant 107 (79 %) bevis som stemte overens med en sammenheng mellom vaksine og autisme, mens 29 rapporterte nullresultater. Bare 12 studier sammenlignet fullvaksinerte barn med barn som ikke var vaksinert – og alle viste bedre helseutfall blant de uvaksinerte.
Analytikeren Steve Kirsch har også gjennomgått dokumentasjon som tyder på at barn som ikke har fått noen vaksiner i det hele tatt, er friskere enn vaksinerte barn.
Studiene som ikke rapporterte noen sammenheng, manglet gjennomgående genuint uvaksinerte kontrollgrupper, baserte seg på registerdata i stedet for kliniske vurderinger, og unnlot å bekrefte vaksineregistreringer. Ingen av studiene brukte et formelt rammeverk for å evaluere autisme som et sikkerhetsendepunkt, slik at risikoen for nevroutvikling i praksis ikke ble testet.
Vaksinasjon i klynger (flere vaksiner samtidig) og på et tidlig tidspunkt i livet korrelerte med høyere risiko for autismeforstyrrelser. Risikofaktorer som ikke er knyttet til vaksiner – eldre foreldre, for tidlig fødsel, vanlige genetiske varianter, søsken med autisme, immunaktivering hos moren, eksponering for legemidler i livmoren, miljøgifter og endringer i tarm-hjerne-aksen – bidrar også, men ingen av dem kan fullt ut forklare den kraftige økningen i autisme som sammenfalt med utvidelsen av det amerikanske vaksineprogrammet etter 1986. Nicolas Hulscher konkluderer:
«Denne banebrytende rapporten avslører at autisme er en multifaktoriell lidelse med kryssende genetiske, miljømessige og iatrogene påvirkninger – men én dominerende, modifiserbar faktor skiller seg ut. Kombinasjonsvaksinasjon og vaksinasjon på et tidlig tidspunkt fremstår som en viktig risikofaktor – noe som samsvarer med mekanistisk, epidemiologisk og klinisk dokumentasjon. Ettersom forekomsten av autisme fortsetter å øke i et tempo uten sidestykke, er det ikke lenger valgfritt å avklare den fulle nevroutviklingsmessige effekten av det moderne vaksineprogrammet – det er et moralsk og vitenskapelig imperativ».

