I det som må være den mest fantasifulle forsvarsstrategien i nyere norsk rettshistorie, skal fotballspilleren Hamse Ali nå forsøke å overbevise retten om at hans historie om et brutalt, rasistisk overfall bare var «falske minner», utløst av en uheldig kombinasjon av alkohol og et fall på sparkesykkel.

Saken er mer enn bare en pinlig løgn; den er en brutal avsløring av den giftige rasisme-industrien og den hodeløse naiviteten hos norske medier og den selvutnevnte anstendigheten.

Et narrespill for de lydhøre

La oss spole tiden tilbake. Da Hamse Alis historie først ble kjent, var reaksjonen fra etablissementet umiddelbar og forutsigbar. Her var endelig beviset de hadde ventet på: Norge, og spesielt Bergen, er et rasistisk helvete der mørkhudede menn blir jaktet på og banket opp av flokker med hvite menn.

Mediene, med Bergens Tidende i spissen, kastet seg over saken med en nesten pervers glede. Journalister skildret bergensere som ondsinnede rasister. Det ble arrangert fakkeltog i Nygårdsparken, der godhetsapostler kunne samles og vise sin avsky mot det monsteret de selv hadde skapt. En Spleis samlet inn over 270.000 kroner til det stakkars offeret.

Enhver som våget å stille et spørsmål, som hintet om at historien kanskje var for perfekt, for skreddersydd til den rådende fortellingen, ble umiddelbart stemplet som rasist. For i det moderne Norge er den verste forbrytelsen ikke å lyve, men å tvile på en anklage om rasisme.

Hamse Ali prøver seg på ny historie: – Kanskje alkohol og hodeskade utløste falske minner?

Agendaen bak løgnen

Hamse Alis historie er ikke et isolert tilfelle. Den er et symptom på en agenda, en kynisk strategi som er blitt perfeksjonert av aktivistmiljøer, i all hovedsak med forankring i islam. Bruken av rasismeanklagen er et ekstremt effektivt politisk våpen. Det nøytraliserer all kritikk, det mobiliserer en hær av nyttige idioter fra venstresiden, det genererer medieomtale og, som vi har sett, kan det til og med være direkte lønnsomt.

Mens dette skjer, er de store, statsfinansierte mediene, som NRK, fullstendig tause om den større sammenhengen. De rapporterer aldri om det systematiske mønsteret, hverken i Norge eller i andre vestlige land, der lignende anklager viser seg å være ren fabrikasjon. De pumper opp anklagen med enorme overskrifter, men når sannheten kommer for en dag – slik den nå gjør i Hamse Alis tilfelle –, blir det knapt nevnt.

Champagne-sosialistene vil ikke la fakta ødelegge en god historie som bekrefter deres eget forvridde verdensbilde.

Fra falske minner til falsk fortelling

Nå skal altså et fall på sparkesykkel i fylla bortforklares med «falske minner». Det er en fornærmelse mot alle som er blitt utsatt for reell vold. Det er en hån mot de tusenvis av menneskene som i god tro gikk i fakkeltog og donerte penger. Hvor mange andre «rasistiske» hendelser er egentlig bare en uheldig kombinasjon av alkohol og dårlig balanse? Hvor mange fakkeltog er blitt arrangert på falskt grunnlag?

Saken mot Hamse Ali handler om mer enn falsk forklaring. Den handler om en hel industris troverdighet. Den har avslørt, i all sin pinlighet, hvordan et samlet Medie- og Aktivist-Norge lar seg forlede av den første og beste historien som passer inn i deres agenda.

Fakkeltogene for Hamse Ali var ikke en markering mot rasisme, de var et monument over en elite som er så desperate etter å bekrefte sin egen fortelling at de er villig til å bli lurt, gang på gang.