John Martin Johansen 
Støre-regjeringen erkjenner at den ikke vil klare å nå Norges klimamål for 2030 med nasjonale tiltak alene.
Løsningen er å nesten doble rammen for kjøp av klimakvoter i utlandet, en «sikkerhetsventil» som vil koste norske skattebetalere opptil 15 milliarder kroner.
En kostbar «sikkerhetsventil»
Det er klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) som nå bekrefter at regjeringens klimapolitikk har spilt fallitt. For å sikre at Norge på papiret oppfyller sin forpliktelse om å kutte 55 prosent av utslippene innen 2030, foreslår regjeringen å øke rammen for kvotekjøp fra 8,2 til 15 milliarder kroner.
– Det nærmer seg 2030, og vi må ha en sikkerhetsventil for å være trygge, sier Bjelland Eriksen til Altinget.
Målet er å kjøpe kvoter som tilsvarer utslipp på 15 millioner tonn CO2, en ren finansiell operasjon for å dekke gapet mellom politiske løfter og den faktiske virkeligheten i Norge.
Byråkratisk svikt med EU
Hovedårsaken til den massive økningen er ifølge statsråden en vedvarende usikkerhet knyttet til Norges klimasamarbeid med EU. Regjeringen vet fortsatt ikke hvor mye av utslippskuttene som følger av EU-samarbeidet som kan bokføres som norske. Denne mangelen på avklaring i det overnasjonale samarbeidet betyr at norske skattebetalere nå må bære den økonomiske byrden for regjeringens manglende kontroll.
Regjeringens forslag blir stående som en klar innrømmelse av at de ambisiøse klimamålene ikke lar seg gjennomføre i Norge uten å påføre samfunnet kostnader man ikke er villig til å ta.
