Målet om at alle nye biler i EU skal være elektriske fra 2035, kan vise seg å være urealistisk, sa Den europeiske sentral­bankens (ESB) tidligere sjef Mario Draghi under en tale i Brussel tirsdag.

Draghi anbefalte derfor å revidere EU-forbudet mot salg av nye biler med bensin- og dieselmotor fra 2035, for i stedet å velge en teknologinøytral tilnærming, melder Corriere della Sera.

Den tidligere sentralbanksjefen, som også har vært italiensk statsminister, konstaterte at det ikke er gått som planlagt for EU-kommisjonen:

Forutsetningene for å nå de fastsatte målene er ikke lenger tilstede, sa Draghi:

«Fristen for nullutslipp i 2035 var ment å utløse en positiv sirkel: klare mål ville stimulere investeringer i ladeinfrastruktur, utvide det indre markedet, stimulere innovasjon i Europa og gjøre elektriske modeller rimeligere. Det var forventet at tilgrensende næringer (batterier, halvledere) ville utvikle seg parallelt, støttet av målrettede industripolitiske tiltak. Men dette har ikke skjedd.»

«Markedet for elektriske kjøretøy har vokst langsommere enn forventet. Europeisk innovasjon har hengt etter, modellene er fortsatt dyre og politikken for forsyningskjeder er fragmentert. Faktisk er den europeiske bilparken på 250 millioner kjøretøy i ferd med å bli gammel, og CO₂-utslippene har bare gått ned de siste årene».

Talen til Draghi ble holdt i anledning av at det er ett år siden han la frem en rapport om EUs konkurranseevne som var blitt bestilt av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.

Unionen har vært altfor treg til å ta affære, sa Draghi ifølge Corriere della Sera. Hans oppskrift lyder som før: tettere union og felles gjeld med sikte på å investere i felles prosjekter for fremtiden, om nødvendig bare med en «koalisjon av villige» medlemsstater.

Draghis skepsis til EU-forbudet mot forbrenningsmotorer fra 2035 betyr ikke at han har forkastet tanken om «avkarbonisering», bare at han mener det vil ta lengre tid.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.