Sjokkerende studie: Rekordartet islamistisk terror verden over

En stor studie fra den franske tenketanken Fondapol viser at islamistiske terrorangrep har nådd rekordnivåer globalt.

Over 84 % av de registrerte angrepene siden 1979 har skjedd etter 2013, og minst 249.941 mennesker har mistet livet.

Tallene undervurderer sannsynligvis omfanget, og angrepet på Israel 7. oktober 2023 markerte et brutalt vendepunkt i utviklingen.

Islamistisk terrorisme globalt: En analyse fra Fondapol (1979–2024)

Den franske tenketanken Fondation pour l’innovation politique (Fondapol) har publisert en omfattende rapport om islamistiske terrorangrep fra 1979 til april 2024.

Studien, ledet av direktør Dominique Reynié, bygger på data fra 66.872 angrep som har kostet minst 249.941 liv.

Hovedkonklusjonen fra studien er alarmerende: Islamistiske angrep rundt om i verden er i dag flere enn noensinne.

Over 84 % av alle registrerte islamistiske terrorangrep siden 1979 har skjedd etter 2013. Figuren viser fordelingen av 66.872 angrep i tre perioder.

Andre funn fra Fondapol-rapporten

Hvert islamistisk terrorangrep har i snitt kostet 3,7 menneskeliv.

Skytevåpen er den foretrukne metoden, med nesten 27.000 registrerte tilfeller, mens eksplosiver følger like bak, med over 25.800. Deretter kommer angrep med kniver, macheter og andre nærkampvåpen (2479 tilfeller) og ulike typer brannbomber (1162 tilfeller).

Innenfor EU var Frankrike det landet som ble hardest rammet av islamistisk terrorisme, med 85 angrep begått på fransk jord mellom 1979 og april 2024. Minst 334 mennesker ble drept i disse angrepene.

Det aller meste av volden skjer i muslimske land. Hele 96,7 prosent av angrepene fant sted i Midtøsten og Nord-Afrika, Sør-Asia og Afrika sør for Sahara.

Også USA og Russland har vært utsatt: USA har hatt 60 angrep med 3121 dødsfall, mens Russland har registrert 86 angrep med 988 døde.

Listen over land som har lidd mest under islamistisk terror, toppes av Afghanistan, med 17.075 angrep. Deretter følger Somalia, Irak, Nigeria, Syria, Pakistan, Mali, Israel, Jemen, Algerie, Egypt, Mosambik og Kamerun. I disse tretten landene alene ble 218.734 mennesker drept, 87,5 prosent av alle ofre globalt.

Militæret er det viktigste målet (34 %) for islamistiske terrorister, foran sivile (27,7 %) og politistyrker (15,3 %). Fra 2013 til april 2024 var det 20.556 angrep mot militæret, 15.111 angrep mot sivile og 8217 angrep mot politistyrker.

Likevel er dette trolig et konservativt anslag, fordi tallene ikke inkluderer konflikter i ikke-muslimske majoritetsland der muslimer dominerer enkelte regioner, slik som Sør-Thailand, Mindanao på Filippinene, Jammu og Kashmir i India og Xinjiang i Kina.

De dødeligste terrororganisasjonene, inkludert deres ulike avleggere, var Taliban (71.965 dødsfall), Den islamske stat (69.641 dødsfall), Boko Haram (26.081 dødsfall), Al Shabaab (21.784 dødsfall) og al-Qaida (14.856 dødsfall). Disse fem terrorgruppene var ansvarlig for mer enn tre fjerdedeler (81,8 %) av ofrene for islamistiske terrorangrep mellom 1979 og april 2024.

Dette diagrammet viser de dødeligste terrorgruppene i Irak fra 2001 til 2012, inkludert Ansar al-Islam, som ble stiftet av Mullah Krekar, Norges egen, «folkekjære» fundamentalist.

En eksplosiv økning siden 2013

Fondapol har gjort en betydelig innsats for å analysere islamistisk terrorisme over hele verden, noe som resulterte i den første rapporten publisert i 2019, etterfulgt av en annen i 2021.

Dette er den tredje utgaven, og den markante økningen i islamistisk vold de siste årene, gjorde denne oppdaterte utgaven nødvendig, skriver organisasjonen på sin nettside.

Ifølge rapporten har fremveksten av Den islamske stat, Boko Haram og Al-Shabaab drevet denne økningen, forsterket av geopolitiske kriser som krigene i Syria og Irak, samt politisk ustabilitet i Sahel-regionen.

Spesielt i Afrika sør for Sahara har angrepene eskalert, med Al-Shabaab alene ansvarlig for 6294 angrep og 9327 dødsfall mellom 2021 og april 2024.

Økt bruk av digitale plattformer for propaganda og rekruttering har også bidratt til å spre jihadistisk ideologi globalt, noe som gjør trusselen mer kompleks og vanskeligere å bekjempe.

Hamas’ angrep på Israel 7. oktober 2023

Terrorangrepet i USA den 11. september 2001 er fortsatt den dødeligste i terrorismens historie, med 3.001 døde og 16 493 skadet.

Angrepene 7. oktober 2023 er imidlertid den nest dødeligste islamistiske terrorhendelsen, med minst 1.195 døde, over 3.400 skadde og kidnappingen av 251 personer.

Pogromen 7. oktober var preget av enestående vold: drap, tortur, voldtekt og gisseltaking av kvinner, barn og eldre, skriver Fondapol.

Fondapol observerte en klar økning i antall angrep som rammet israelske og palestinske territorier fra begynnelsen av 1990-tallet. Terrorangrepene kan i stor grad tilskrives Hamas, men også den palestinske islamske jihad-gruppen (PIJ).

Mellom 1979 og 2000 ble 29 av de 62 angrepene som ble registrert på israelsk territorium, utført av Hamas og 13 av PIJ. Av de 87 angrepene på Vestbredden og i Gazastripen ble 65 utført av Hamas og 12 av PIJ.

Tallene undervurderer omfanget av islamistisk terror

Fondapol understreker at selv deres omfattende database over islamistiske terrorangrep mellom 1979 og april 2024 sannsynligvis undervurderer den virkelige situasjonen. Flere faktorer gjør det umulig å gi et fullstendig bilde:

Mange angrep er ikke registrert, og antall ofre er ofte uklart eller underrapportert av politiske årsaker, som i Algerie.

I komplekse konflikter, som kriger eller separatistbevegelser, er det vanskelig å fastslå om motivasjonen er religiøs eller politisk.

I land med svake administrative systemer er det ofte umulig å bekrefte en islamistisk motivasjon, særlig hvis ingen tar ansvar.

Forsinkede dødsfall, der ofre dør av skader lenge etter angrepet, telles sjelden. Eksempler inkluderer overlevende som senere begår selvmord eller personer som dør på grunn av manglende helsehjelp.

Fondapol trekker frem dødsfallet til Tahar Mejri, som døde av sorg 14. juni 2019, tre år etter at han mistet sin kone og sønn i angrepet i Nice 14. juli 2016.

Flere tragiske eksempler på det de kaller «forsinkede dødsfall».

De overlevende som ikke overlever.

Blant ofrene for denne serien av angrep kvelden 13. november 2015 var det noen overlevende som ikke hadde pådratt seg fysiske skader, men som ikke klarte å overleve traumet de hadde opplevd. Tre personer tok sitt eget liv.

Den første, Guillaume Valette, begikk selvmord 19. november 2017, to år etter tragedien i Bataclan. Han er offisielt anerkjent som det 131. offeret for massakren. Den andre personen er France-Élodie Besnier, som ble rystet av angrepet på baren Le Carillon. Hun tok sitt eget liv seks år senere, den 6. november 2021. Til slutt tok Fred Delwilde, en overlevende fra Bataclan-angrepene, sitt eget liv den 5. mai 2024, ni år etter angrepet.

Foreningen «Life for Paris» kunngjorde at han hadde dødd overveldet av voldsomheten i traumene sine, som han hadde kjempet ubarmhjertig mot, med så mye mot, talent og generøsitet siden den skjebnesvangre kvelden da han sa at en del av ham hadde dødd. Disse tre personene er blant ofrene som er inkludert i studien.

Ifølge databasen har islamistiske angrep forårsaket minst 249 941 dødsfall og 192 598 sårede. Men erfaringer fra nøye dokumenterte angrep, som 9/11 i USA, Bataclan og Nice i Frankrike, viser at antallet skadde ofte er tre til fem ganger høyere enn antallet døde.

Dette betyr at det reelle antallet sårede globalt trolig ligger mellom 750 000 og 1,25 millioner, og at mange av disse også dør senere av skadene. Fondapol presenterer derfor to typer anslag:

Retained estimate: Angrep med klart islamistisk motiv.

Possible estimate: Angrep som kan ha islamistisk motiv, men som også kan være drevet av politiske, separatistiske eller sosiale hensyn.

Konklusjonen er klar: selv de mest omfattende tallene undervurderer betydelig omfanget og dødeligheten av islamistisk terror i verden.

Det «mulige anslaget» for dødsfall som følge av islamistisk terrorisme i Algerie bør ligge mellom 300 000 og 400 000, basert på hypoteser fra de mest kjente kildene og de mest pålitelige studiene, skriver Fondapol.

Det algeriske «svarte tiåret»
Algeries svarte tiår (1991–2002) var preget av voldelig borgerkrig mellom islamistiske grupper, spesielt FIS og GIA, og staten. Dødstallene er svært usikre: offisielle estimater ligger mellom 100 000 og 150 000, mens enkelte observatører anslår opptil 200 000, uten å skille mellom sivile, sikkerhetsstyrker og militante. Mer detaljerte studier anslår rundt 44 000 ofre når man skiller mellom kamprelaterte dødsfall, massakrer og attentater. På grunn av manglende informasjon om angrep, gjerningspersoner og ofre, registrerer databaser over islamistisk terror kun rapporterte tilfeller, mens bredere estimater tas med som mulige. Dette fører til sannsynlig underrapportering av både angrep og dødsfall i Algerie, og bidrar til en underestimering av islamistisk terror globalt i perioden etter 1991.

En global krise som ikke får nok oppmerksomhet

Fondapols rapport tegner et dystert bilde av en trussel som ikke viser tegn til å avta. Islamistisk terrorisme har nådd rekordnivåer, men i disse dager er all oppmerksomhet rettet mot høyreekstremisme, selv om den er ubetydelig sammenlignet med islamistisk terror.

Som man sier: Hvis man ikke kjenner sin fiende, kan man heller ikke beskytte seg mot den. For å bekjempe islamistisk terror effektivt, er det avgjørende å forstå både omfanget og metodene til de som står bak angrepene.

Angrepet på Israel 7. oktober 2023 er en brutal påminnelse om hvor ødeleggende og nådeløs denne formen for vold kan være.

Studien understreker behovet for økt internasjonal innsats for å bekjempe ikke bare de fysiske angrepene, men også den ideologiske spredningen som nærer dem, gjennom digitale plattformer og geopolitiske svakheter.

Verden står overfor en vedvarende og eskalerende trussel som krever handling.