Det er mye en kan lure på her i verden.

Hvordan kan det ha seg at hele 90% av norske velgere ville stemt på Kamala Harris, når flertallet av de amerikanske velgerne stemte på Donald Trump? Forstår norske velgere bedre amerikansk politikk enn amerikanerne gjør det selv?

Unge hvite norske menn skiller seg imidlertid ut. Over 40% av dem ville stemt på Donald Trump. Hva er det med unge norske menn? Hva har de forstått som resten av den norske befolkningen ikke skjønner?

Og hvorfor vil flertallet av unge norske menn stemme på Frp, når frontfigurene i FrP med Sylvi Listhaug og Simen Velle i spissen, er uenige med dem og sa de ville stemt på Kamala Harris?

Hva feiler det Fremskrittspartiet? Hvorfor tok de avstand fra Donald Trump og heiet på Kamala Harris i stedet?

Det første og det siste er enkelt å svare på!

At 90% av norske velgere ikke kan fordra Trump er ikke så vanskelig å forstå. Det er fordi de leser Aftenposten, Dagsavisen, VG og Klassekampen og ser på Dagsrevyen kl. 19.00.

Og at FrP heiet på Kamala Harris, er fordi over 90% av norske velgere heiet på Kamala Harris.

FrP er et grunnleggende opportunistisk og prinsippløst parti. De var redde for å tape velgere og løper med saueflokken når det øker sjansen for å komme i baksetet i de sorte limousinene.

Årsaken til at over 40% av unge norske hvite menn ville stemt på Donald Trump, er motsatt.

Det er fordi de ikke leser Aftenposten, Dagsavisen, VG og Klassekampen eller ser på Dagsrevyen kl. 19.00 og er like falske som ledelsen i Frp.

De har for lengst mistet tilliten til etablerte media. De får sin informasjon fra norske og internasjonale alternative medieplattformer og gjør seg opp sin mening selv. De lar seg ikke så lett forlede.

De skjønner de blir lurt av den narrativstyrte pressen og av en politisk elite av yrkespolitikere som løper fra sine valgløfter så snart de kommer i regjering.

Hvorfor flertallet av unge hvite norske menn likevel vil stemme på et parti som FrP, som notorisk bryter sine valgløfter, er vanskeligere å svare på.

Det er sannsynligvis fordi de ikke kjenner til noe bedre.

For det kan ikke være pga. alle flaggsakene, som FrP kastet over bord alle som en, med en gang de kom i regjering sammen med Høyre sist gang.

Det kan ikke være fordi innvandringen økte, offentlige utgifter økte, lånerentene økte og det ble flere bomringer, dyrere bensin og prisstigning med FrP. Det er ikke noe unge hvite norske menn synes er OK.

Og det kan ikke være fordi FrP hadde finansministeren og energiministeren og la seg paddeflate for EU da de la kablene til Tyskland og England, og attpåtil bedyret at det ikke skulle bli dyrere strøm.

Det kan være fordi de husker dårlig, eller fordi FrP’s propagandamaskin er effektiv.

Men jeg tror det først og fremst er fordi de andre etablerte partiene på borgerlig side er enda verre.

Selv om FrP har vist seg å ikke være til å stole på, så har FrP mye fornuftig i sitt partiprogram.

De sier de rette tingene, selv om de ikke gjennomfører dem. ‘Talk the talk, but walk the walk?’ Mange lar seg lure.

Så de vil stemme både på FrP og på Trump, selv om FrP tok avstand fra Trump, og selv om en stemme på FrP er en stemme på Krf og Venstre, og en regjering som kommer til å fortsette den samme elendige politikken de førte forrige gang.

Men verken FrP eller de andre partiene representerer den yngre generasjonens interesser og den folkelige protesten mot elitene ikke bare i USA, men i hele den vestlige verden.

Det er store bevegelser i elektoratet.

De unge er i ferd med å oppdage at det er et alternativ også i norsk politikk, i Norgesdemokratene, Konservativt og INP.

Som Trump og MAGA-bevegelsen i USA, står de for et håp om verdighet og bedre fremtidsutsikter, ikke bare for arbeiderklassen og den nedre del av middelklassen, men også for millennium-generasjonen.

De alternative partiene representerer et håp om at Norge kan komme opp av den grøfta feminiseringen av samfunnet, identitetspolitikken, multikulturalismen, masseinnvandringen, globaliseringspolitikken og statskapitalismen til de såkalte ‘styringspartiene’ Arbeiderpartiet og Høyre, har kjørt landet ut i.

Som en følge av denne feilslåtte politikken er den yngre generasjonens økonomiske fremtidsutsikter langt dårligere enn tilfellet var for foreldregenerasjonen av ‘baby boomers’ født rett etter krigen. Det gjelder særlig for unge norske gutter og menn.

De er i tillegg blitt utsatt for en gjennomgående feminisering av skole- og utdanningssystemet, fra de kommer i barnehagen til de går ut av Oslo Met, kanskje med 15 studiepoeng fra et kurs om ‘Drag i samfunnet’, (Ja, du leste riktig!), som de selvsagt ikke kan bruke til noe annet enn å bryte ned etablerte normer og verdier.

Feminiseringen av skolen med 75% kvinnelige lærere i grunnskolen, kombinert med Reform 94 som vektla teoretiske fag og generell studiekompetanse i videregående skole, innebar en marginalisering av praktiske fag og realfag. Det svekket mulighetene for mange gutter, som er senere skolemodne og ofte foretrekker praktisk-orientert fremfor teoretisk læring.

Det samme gjaldt prioriteringen av humanoria på bekostning av realfag, noe som også rammet guttene som tradisjonelt har hatt sterkere tilknytning til tekniske og naturvitenskaplige fag.

Styringspartienes utdanningspolitikk har ført til økende kjønnsskjevhet, der gutter opplever lavere motivasjon, svakere resultater og høyere frafall i et system som i mindre grad er tilpasset deres forutsetninger og læringsbehov.

Det har ført til et skjevt arbeidsmarked med for mange kunstfageksperter, kommunikasjonsrådgivere og sosionomer, for få ingeniører og håndverkere og for mange arbeidsføre unge på NAV.

Fremtidsutsiktene for denne generasjonen er ikke gode.

68’er-generasjonen, som har ført denne destruktive politikken, har trukket opp stigen etter seg. Millenium-generasjonen møter andre og betydelig tøffere økonomiske utfordringer enn babyboomer-generasjonen både i arbeidsmarkedet og i boligmarkedet.

Boligprisene har steget mye raskere enn inntektene, noe som gjør boligkjøp mindre oppnåelig for millenium-generasjonen. Ifølge Eiendom Norge steg boligprisene med 250% fra 2000 til 2023, mens lønnsveksten kun var 120%.

Ifølge SSB var gjennomsnittsalderen for førstegangskjøpere i 2023 omkring 34 år, opp fra tidlig i 30-årene på 1980-tallet, da babyboomerne dominerte markedet.

For babyboomerne på 1980-tallet var boligprisene i Oslo typisk 3-4 ganger årlig medianinntekt, mens de i dag ofte er 6-8 ganger medianinntekten for milleniumgenerasjonen.

Leienivåene har også blitt en betydelig byrde for millennium-generasjonen. Ifølge SSB var medianleien for en toroms i Oslo i 2023 ca. 14.000 kr per måned, noe som ofte utgjør 40-50% av en ung voksens inntekt etter skatt, sammenliknet med 25-30% for baby-boomerne på 1980-tallet.

Mens baby-boomerne nøt godt av en gunstig vekstøkonomi og et tilgjengelig boligmarked, møter millennium-generasjonen et marked preget av lavt boligtilbud, prisstigning, høye renter, høy konkurranse og økt økonomisk usikkerhet.

Feminiseringen av skolesystemet, globaliseringen og eksporten av industriarbeidsplasser til Kina og andre lavkostland rammer unge menn spesielt hardt.

Usikkerheten fører til at det blir stadig flere enslige og færre som vil gifte seg og stifte familie samt at jentene vil føde færre barn.

Det er de samme utfordringene millenium-generasjonen i USA står overfor. Det er derfor 49% av dem, særlig de uten universitetsutdannelse, stemte på Donald Trump.

Det er i stor grad derfor og pga. innvandringspolitikken at over 40% av unge norske menn også ville stemt på Donald Trump.

Objektivt sett burde de heller stemme alternativt på de partiene som representerer deres interesser heller enn på FrP som er notorisk svikefulle. De hører egentlig mer hjemme i partier som Norgesdemokratene og Konservativt, og INP.

Tenk hva en regjering ledet av FrP og Høyre med støtte av ND, K og INP i Stortinget kunne få til, i stedet for en koalisjonsregjering av Frp, Høyre, Krf og Venstre slik vi hadde sist da Frp brøt alle valgløfter.

Det eneste vi endte opp med var segway og billig pappvin.

For millennium-generasjonen, som for folk flest, er en stemme på FrP en bortkastet stemme på en regjering med Krf og Venstre. Det blir og bare mer av den samme elendigheten.

Vi ønsker et sterkt FrP, men et FrP som blir holdt i ørene av ND og K, er noe helt annet enn et Frp med Høyre, og med Venstre og Krf på slep.

Øystein Steiro Sr. er Norges­demokratenes første­kandidat til stortings­valget i Akershus og Vest-Agder.