Labours «katastrofale politikk» får skylden for at mer enn 6000 bedrifter innen det britiske jordbruket legger ned driften.

Britiske bønder har rett og slett ikke råd til å overlate gårdene sine til sønner eller døtre.

Årsaken er at finansminister Rachel Reeves har innført en arveavgift også på bondegårder, noe Document har omtalt tidligere.

Reeves’ arveavgiftsraid rammer britiske bønder hardere enn skattesnytere

Et rekordhøyt antall gårder ble tvunget til å stenge for godt i år, etter at Rachel Reeves’ skatterazzia gjorde fremtiden til tusenvis av landbruksbedrifter uholdbar, skriver The Telegraph.

Totalt har 6365 landbruks-, skogbruks- og fiskevirksomheter stengt i løpet av det siste året, ifølge Office for National Statistics (ONS), det høyeste antallet siden kvartalsdataene først ble publisert i 2017.

De fleste av disse nedleggelsene fant sted i løpet av de første seks månedene av året, etter at finansminister Reeves i oktober kunngjorde at hun ville kutte arveavgiftslettelsen for familiedrevne gårder.

Selv om det etableres en god del nye gårdsbruk, synker antallet gårder i det raskeste tempoet noensinne. Så britene befinner seg nå i en situasjon hvor de risikerer å miste tilgang til egenprodusert mat, etter at klimahysteriet har ødelagt energiforsyningen og masseinnvandringen ødelegger både økonomien og tryggheten i det en gang så stolte landet.

Victoria Atkins, skygge-miljøminister, sier at nedleggelsen av gårdene var et resultat av «Labours katastrofale skattepolitikk».

– De ødeleggende økningene i de nasjonale arbeidsgiveravgiftene (NIC), sammen med skatten på familiebedrifter og familiegårder, ødelegger generasjonsbedrifter, skaper ustabile arbeidsforhold og fører til og med til tragiske selvmord.

– Disse statistikkene beviser at Labour ikke forstår våre landlige samfunn, og at våre landlige samfunn ikke har råd til Labour.

National Insurance (NI) er en grunnleggende del av velferdsstaten i Storbritannia, som kan sammenlignes med den norske folketrygden. Det betales av arbeidsgivere og fungerer som en form for sosial sikkerhet, som rett til visse statlige ytelser for arbeidstakere og deres familier. Men når avgiftene økes, slår det umiddelbart ut på prisnivået.

Rachel Reeves’ skatterazzia mot arbeidsgivere fører til prisøkning på en pint

Presses til randen av stupet

Lee Anderson, parlamentsmedlem for Reform UK, sier at økende skatter og byråkrati «presser britisk landbruk til randen av stupet».

– Ingen regjering i moderne historie har gjort mer skade på det britiske landbruket enn Labour gjør nå, sier Anderson.

– Gårder legges ned i dobbelt så høyt tempo som nye gårder etableres. Dette er helt uholdbart. Labour har sviktet den næringen som bidro til å bygge dette landet.

Samtidig stiger prisene på energi, kunstgjødsel og dagligvarer, og en dårlig høst i 2024, etter både tørke og flommer, hjelper heller ikke britiske bønder.

Det dårlige været og de høye kostnadene gjør at nye bønder og gründere er tilbakeholdne med å etablere seg i bransjen, sier James Grindal (55), en tredjegenerasjons bonde som kanskje blir den siste i sin familie.

– Avlingene er ganske mye lavere i år, det har vært så tørt – vi har ikke hatt ordentlig regn på fire eller fem måneder.

– Folk har blitt slått fra stolpe til stolpe. Uansett hvilken vei du snur deg, føler du deg uønsket.

– Regjeringen støtter oss ikke særlig, med arveavgiftslettelser som forsvinner.

Faren til James jobber fortsatt på gården for å få hjulene til å gå rundt. Han er 84 år gammel. Når faren dør, vil ikke Grindal-familien kunne investere i gården som planlagt.

– Han er fortsatt aktivt involvert i gården – han sitter fortsatt på traktorer av og til, så hvorfor skulle han ikke eie litt av jorda han har jobbet hardt for å skaffe seg? Ut av det blå ble [denne skatten] pålagt oss.

– Når han går bort, må vi betale en god del skatt på det. Det vil sannsynligvis hindre oss i å gjøre noen av de tingene vi gjør nå. Jeg kunne forstått skatten hvis vi skulle selge det. Men det skal vi ikke, vi skal fortsette å dyrke og gi folk mat.

Familiegårder har vært fritatt for arveavgift. Men Reeves har innført en arveavgift på 20 prosent over en terskel på 1 million pund. Problemet er at britiske gårder er prissatt skyhøyt, men sliter med lav inntjening.

Bøndene har protestert, nettopp fordi deres familiebedrifter vanligvis har lite kontanter og lave marginer, noe som betyr at de vil bli tvunget til å selge store deler av jorda si for å betale regningen. Alternativet er å ta opp store lån for å tilfredsstille Labour-regjeringens tørst etter mer penger.

Tilliten er på et historisk «bunnivå»

Tom Bradshaw, president i National Farmers’ Union, sa at tilliten var «på et bunnivå» og at bøndene sto overfor «en rekke utfordringer». Arveavgiftsøkningen kom som «enda et bittert slag og enda et angrep» mot britiske bønder, sa han.

– Det skaper en vedvarende følelse av at bransjen ikke blir verdsatt og at dens betydning for landet ikke blir anerkjent.

– Jeg kan forstå hvorfor folk har en psykologi som gjør at de tar beslutninger om å selge, og at de ikke lenger kan leve av det.

Victoria Vyvyan, president i Country Land and Business Association, mener at skatter og byråkrati undergraver bøndenes innsats for å få endene til å møtes.

– Bønder som prøver å modernisere eller diversifisere, blir hindret på alle måter – av byråkrati, av økte trygdeavgifter, av en regjering som snakker om vekst samtidig som den undergraver grunnlaget for denne veksten.

Reeves vil med sine økninger av arveavgiften forflytte opp mot 520 millioner pund (litt over 7,1 milliarder kroner) hvert år  fra bønder som sliter til en stat som sløser. Enkelte desperate bønder har sluttet å produsere mat, og leier heller ut sin eiendom til energiminister Ed Milibands elskede satsing på solenergi.

Det kommer også nyheter om fortvilte bønder som velger å ta sitt eget liv fremfor å leve i det samfunnet Labour forsøker å skape.

Bønder har fortalt The Telegraph at den forestående økningen har åpnet et «selvmordsvindu» for eldre bedriftseiere som er bekymret for at de vil påføre sine barn og barnebarn en økonomisk byrde ved å leve videre etter april neste år.

Pubene stenger, og gårdene legges ned, mens båtmigrantene strømmer inn i landet. Slik er britenes virkelighet i 2025.

Kjøp «Europas underlige død»!