USAs president Donald Trump har satt en to ukers frist for å avgjøre om USA vil delta i Israels krig mot Iran, en beslutning som gir rom for diplomati i den raskt eskalerende konflikten.

Uttalelsen kommer samtidig med at Israels forsvarsminister åpent omfavner regimeendring i Teheran som et krigsmål, skriver The Guardian.

President Trump uttalte tirsdag at han ikke lenger er «i humør til å forhandle» om Irans atomprogram, og at USA ikke søker en våpenhvile, men en «ekte slutt» på konflikten – eller en «ubetinget kapitulasjon» fra Iran. Han har hevdet at USA har «fullstendig og total kontroll over luftrommet over Iran», og at han inntil videre avstår fra å beordre et attentat mot Irans øverste leder, Ayatollah Ali Khamenei, hvis skjulested han hevder at USA kjenner til.

Konflikten har den siste uken vært preget av gjensidige angrep. Iranske missilangrep mot Israel har skadet sykehuset Soroka i Beersheba, selv om ansatte og pasienter var i beskyttede områder. Andre missiler landet rundt Tel Aviv, og skadet over 200 mennesker, hvorav fire alvorlig. Et missil traff basisen av en skyskraper i Ramat Gan.

Som svar har Israel utført omfattende angrep mot Iran. Israelske medier rapporterer om treff på Irans atominstallasjoner ved Natanz og Fordo, militære steder og mål i Teheran. En høytstående IDF-tjenestemann hevder at angrepene ble muliggjort av «banebrytende etterretning» og at de har nøytralisert høytstående iranske militære og atomforskere.

Regimeendringsretorikk og internasjonal uro

Israels forsvarsminister Israel Katz har åpent tatt til orde for regimeendring i Iran. Under et besøk på Soroka sykehus uttalte Katz at Irans øverste leder «ikke kan tillates å eksistere», og at Israel skaper betingelser for regimeendring. Han refererte til en bibelhistorie om persiske kong Kyros som frigjorde jødene, og sa at en jødisk stat nå skaper midler for å «frigjøre det persiske folket». Statsminister Benjamin Netanyahu har imidlertid insistert på at det å styrte Irans ledere «ikke er et uttalt eller formelt mål».

Trumps beslutning om eventuell amerikansk deltakelse i angrep mot Iran avhenger delvis av om USAs kraftigste «bunkerbuster»-bomber kan ødelegge Irans mest beskyttede atomanlegg, Fordo, som ligger 100 meter under et fjell. Israel har ikke våpen til å ødelegge dette komplekset, og Netanyahu har oppfordret Trump til å «gjøre slutt» på Irans atomprosjekt.

USAs rolle og diplomatiske forsøk

USA har omplassert krigsskip og militære fly i regionen for å kunne svare ved ytterligere eskalering. Forsvarsminister Pete Hegseth understreker at USAs posisjon er defensiv, og at de er sterke i jakten på en fredsavtale. Visepresident J.D. Vance forsøker å berolige isolasjonister i Det republikanske partiet, og argumenterer for at Trump har gitt diplomatiet en sjanse. Trump har også avvist kongressvitnesbyrd som sier at Iran ikke utvikler atomvåpen.

Europa presser på for en diplomatisk løsning, og Irans utenriksminister er i Genève for å møte sine britiske, franske og tyske kolleger. Russlands president Vladimir Putin og regionale makter som Oman har også tilbudt megling. Storbritannias utenriksminister David Lammy, som nylig møtte sin amerikanske motpart Marco Rubio, understreker at et diplomatisk vindu eksisterer de neste to ukene for å unngå en dypere konflikt.

Konflikten har ført til at Irans militære har flyttet missiler for å forberede angrep mot amerikanske installasjoner dersom USA skulle involvere seg. En mulig stengning av Hormuzstredet, som er en kritisk rute for verdens oljeforsyning, er også nevnt som en opsjon.

Israels hovedflyplass er stengt, og flere land forbereder evakuering av sine borgere fra Israel og Iran.

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!