Krefter i EU ønsker å bruke en rapport om Israels krigføring og humanitære prinsipper til å sanksjonere Israel. En rapport om Israel legges på bordet til EUs utenriksministre mandag. Men stemningen for å straffe Israel er blitt mindre etter USAs angrep på Iran. Man sitter stille i båten. De mest ivrige ville fryse handelsavtalen med Israel. Det kommer ikke til å skje.

For første gang skal en rapport om samarbeidsavtalen med Israel behandles.

Et flertall av landene, med Nederland i spissen, har krevd en gjennomgang av samarbeidet, særlig når det gjelder avtalens artikkel 2 om respekt for menneskerettigheter og demokratiske prinsipper.

Det er kontoret til EUs utenrikssjef Kaja Kallas, EEAS, som har fått ansvaret for gjennomgangen.

Ifølge lekkede utkast av rapporten finnes det indikasjoner på at Israels krigføring på Gaza-stripen bryter med artikkel 2.

Prat

– Dersom rapporten konkluderer med brudd på artikkel 2, må vi diskutere hva vi skal gjøre, sier en av dem.

Håpet er imidlertid at en slik konklusjon i seg selv vil være nok til å få Israel til å endre oppførsel.

– Vi ønsker å legge press på Israel, sier EU-diplomaten.

Men når det gjelder nødhjelp til Gaza, er det vilje til å gjøre noe større.

En annen sier at det er sterk vilje i Ministerrådet når det gjelder å legge press på Israel for å slippe inn nødhjelp til Gaza.

EU-landene har lenge vært svært splittet i synet på Israel. I det siste har kritikken av Israel økt, men etter at Israel angrep Iran, lot kritikken til å ha dempet seg noe.

Etter at USA gikk inn på Israels side, er det blitt en front mot presteregimet, og EU ønsker ikke å være den som utfordrer USA.

– Vi håper at et flertall vil stille seg bak konklusjonene. Men vi ønsker å opprettholde dialogen med Israel og kommer ikke til å gå inn for å suspendere avtalen, sier diplomaten.

Samtidig har ni land, blant dem Sverige, Finland og Belgia, undertegnet et brev til EU-kommisjonen der de ber kommisjonen snarest vurdere om import og salg av varer fra ulovlige bosetninger på den okkuperte Vestbredden er i strid med folkeretten.

Er svaret ja, kan det bety boikott av slike varer.

Før angrepet mot Iran var stemningen annerledes i EU.

Da var det stemning for å legge handelsavtalen på is. Det ville vært et sterkt statement.

Flere land ville at EU legger en handelsavtale med Israel på is. Den gir Israel fordelaktige vilkår for salg av alt fra vin til kosmetikk og våpen til en verdi av 15 milliarder dollar.

Utenrikssaker krever enstemmighet i EU, og det er umulig å kjøre igjennom en boikott med sterke Israel-venner som Ungarn. Men de som vil straffe Israel, ser en vei utenom: Ved å legge handelsavtalen på is. Fryse den, så den blir inoperativ.

Det synes Espen Barth Eide er en god ide. Han vil gjerne ha EU med på sanksjonene som Norge var med på å innføre mot to israelske statsråder, Itamar Ben-Gvir og Smothrich. Men dette var før bombingen av Iran. Søndag nektet Barth Eide å si noe om Norges holdning.

Det var Australia, New Zealand, Canada og Storbritannia som sammen med Norge frøs deres verdier i utlandet og innførte innreisenekt.

Sanksjonene ble fordømt av State Department, og ambassadør til Israel, Mike Huckabee, sa at det ville komme et svar. Huckabee er ingen hvemsomhelst; han har direktelinje både til Marco Rubio og Det hvite hus.

Det gjelder derfor å ha ryggdekning hvis det blåser opp. Derfor vil Barth Eide gjerne ha med seg EU.

Åpningstrekk

Man kunne sett for seg at sanksjonene var symbolske. Man velger ut to ufordragelige statsråder for å markere misnøye. Men det finnes også en annen versjon: Barth Eide ser sanksjonene bare som et åpningstrekk i en isolering og utpressing av Israel. Situasjonen er helt annerledes siden søndagens angrep.

For rask fremrykking vil skape splittelse innad. Det er ikke vanskelig å finne uttalelser fra de to statsrådene som er provoserende for palestinavennlige politikere. Men disse har støtte i kristelige og jødiske miljøer i USA. De forstår godt at Ben-Gvir og Smotrich bare er forløpere for noe mer.

Det pågår derfor stor diplomatisk aktivitet i kulissene.

Ursula von der Leyen har så langt ikke villet rykke frem i Israel-spørsmålet. Men det foreligger en vurdering av om Israel oppfyller kravene til handelsavtalen, og denne skal legges frem på utenriksministermøtet 23. juni.

I slutten av mai gikk imidlertid et flertall av landene med Nederland – som vanligvis er en sterk støttespiller for Israel – i spissen for å revurdere avtalene. Initiativet har støtte fra 17 av 27 medlemsland, ifølge Euractiv.

Avtalen forutsetter at menneskerettigheter og konvensjoner følges. Det er vanskelig når man fører krig, og de som vil straffe Israel, kjenner sin besøkelsestid.

EUs utenrikstjeneste (EEAS) og EU-kommisjonen vurderer nemlig nå om Israels krigføring på Gaza-stripen er et brudd på handelsavtalen landet har inngått med EU, skriver EU Observer.

Der slås det fast at avtalen bygger på respekt for menneskerettigheter og demokratiske prinsipper.

Etter planen skal vurderingen legges fram på utenriksministermøtet.

EU-president Antonio Costa sa tidligere denne måneden at han forventer at konklusjonen blir at Israel ikke oppfyller sine menneskerettslige forpliktelser i Gaza, ifølge Politico.

– Situasjonen i Gaza er helt uakseptabel, sa Costa.

Politikk

Men man trenger ikke studere saken lenge for å oppdage at EUs definisjon også rammer Trumps USA. Mediene fremstiller hans uttransporteringer som brudd på menneskerettighetene, og det samme gjelder innreiseforbud og kansellering av DEI. 14. juni skal stridsvognene rulle gjennom Washington, på Trumps bursdag. Noe mindre EU-ete enn dette er det vanskelig å tenke seg. Trump fremstilles som en aspirerende amerikansk diktator i latinamerikansk tradisjon.

EU vet godt at USA er Israels viktigste og mest uunnværlige allierte, men kanskje de kan slå en kile inn i forholdet? EU posisjonerer seg nå som en konkurrent til USA i Asia. EU har ikke villet bruke ordet «fiende» om Kina. Biden unngikk det. Han gjorde heller ikke noe med at 100.000 amerikanere hvert år ble drept av fentanyl fra Kina. Man skulle tro det også hadde gjort inntrykk på europeerne; de er jo så opptatt av menneskeliv.

Men jeg har aldri hørt en europeiske politiker, les: norsk, eller et medium, les: norsk, kommentere den «opiumskrigen» Kina har ført mot USA i en årrekke.

Realister

Israel har ikke råd til å være så idealistisk som EU og Demokratene var. De må være realister.

Da ser de at menneskerettskriteriene er selektive.

Det kommer an på hvem som begår bruddene.

Det er derfor State Department er på vakt mot sanksjonene mot Ben-Gvir og Smothrich. De leser spillet. De forstår at disse bare er åpningstrekket i et spill for å sette Israel sjakk matt. Derfor varsler Huckabee straffereaksjoner.

Barth Eide later som om han ikke forstår hva som er USAs motiv. Han tilskriver det Trump-ensidig stillingstaken for Israel, med liten respekt for Vestbredden, Gaza og palestinerne.

Barth Eide og EU-politikerne kommer – sammen med mediene – til å ty til propaganda: hamre løs med Dresden-bilder av Gaza, bruke ordet «okkupert» ustanselig, også om Golan, for å piske opp en stemning som utløser en bølge som en dag skal fjerne den diplomatiske bølgebryteren rundt Israel.

Men Trumps team leser disse folkene som en åpen bok.

EU er ingen match for Trump.

Men de kan velge å slå inn på samme vei som Demokratene i USA: la seg radikalisere.

Det er allerede mange som presser på.

Flere EU-land, som Irland og Spania, har i over et år bedt om at handelsavtalen med Israel fryses.

Frankrike har på sin side truet med å innføre sanksjoner mot Israel i protest mot landets krigføring mot palestinerne.

Men EU, med kommisjonspresident Ursula von der Leyen i spissen, har så langt skygget unna konkrete grep for å holde Israel til ansvar. De har nøyd seg med å fordømme krigføringen i toppmøteerklæringer.

Tirsdag innførte Norge, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand sanksjoner mot to av Israels mest ytterliggående ministre, finansminister Bezalel Smotrich og sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) ser gjerne at dette blir fulgt opp i EU.

– Mange land må gå sammen om dette, sa han tirsdag.

FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i de okkuperte palestinske områdene, Francesca Albanese, anklaget allerede i oktober i fjor Israel for å begå folkemord i Gaza. Det samme har Amnesty International gjort.

Albanese mener at også EU-topper som von der Leyen og utenrikssjef Kaja Kallas er medansvarlige, ettersom de har visst om menneskerettighetsbruddene, men opprettholdt forholdet til Israel som «business as usual».

En klage på von der Leyen ble innlevert til FNs internasjonale domstol (ICJ) i mai.

– Jeg ber om at disse EU-toppene og andre blir tiltalt for medskyldighet i krigsforbrytelser. Dette kan ikke bli møtt med straffrihet, sier Albanese til EU Observer. (NTB-Bibiana Piene)

Det er unektelig friskt: FNs spesialrapportør innrapporterer EU-kommisjonens leder for FN-domstolen.

Det burde få Barth Eide til å rygge. Men det gjør han ikke. Han kan la Albanese gjøre møkkajobben.

De er på samme lag.

Barth Eide og hans likemenn gambler med forholdet til USA.

Spørsmålet er: Hvor mange konfliktpunkter tåler EU i forhold til USA før det vipper over til antagonisme. Kulturelt/ideologisk er det allerede fiendskap.

Men krigen mot Iran endrer alt.

Handelsavtalen EU/Israel:

* Trådte i kraft i juni 2000.

* Har gjort EU til Israels største handelspartner, med 32 prosent av utenrikshandelen.

* Israel eksporterer blant annet våpen, vin og kosmetikk til EUs medlemsland.

* I avtalens artikkel 2 heter det at en av forutsetningene for avtalen er respekt for menneskerettigheter og demokrati.

* EUs utenrikstjeneste (EEAS) vurderer nå om Israel har brutt forutsetningen. Vurderingen blir trolig lagt fram når EUs utenriksministre møtes 23. juni.

* Spania og Irland har lenge bedt om at avtalen suspenderes som følge av Israels krigføring på Gaza-stripen.

* Tyskland, Italia, Ungarn og Tsjekkia er blant landene som til nå har motsatt seg ethvert forsøk på å bruke avtalen som pressmiddel overfor Israel.

 

Kjøp «Fyrsten» av Machiavelli fra Document her!