Som vi nylig har sett, viser resultatene av de nasjonale prøvene for 2013 i grunnskolens 5. klasse at mestringsnivået hos barn av ikke-vestlige innvandrere jevnt over ligger klart lavere enn for majoritetsbefolkningens barn i lesing og regning, mens ferdighetsnivået i engelsk er bortimot likt fordelt.

Hva angår barn av vestlige innvandrere, ligger disse jevnt over på høyere nivå enn majoritetens barn i alle tre disipliner. Svært tankevekkende forskjeller, sett i et integreringsperspektiv.

Nå arrangeres det nasjonale prøver også i grunnskolens 8. klasse. Gjenfinnes de samme kvalitative mønstrene der i 2013? Ja, det gjør de. Det er imidlertid litt vanskelig å foreta direkte kvantitative sammenligninger, for prøvene i 5. klasse opererer med tre mestringsnivåer, mens der er fem nivåer i 8. klasse.

Om man betrakter den prosentvise fordelingen av resultater i lesing for 2. gene­ra­sjon ikke-vestlige, var fordelingen for femteklassingene 38,5 % på laveste nivå, 52,5 % på middels nivå og 9,0 % på høyeste nivå. De tilsvarende andelene for majoriteten var 22,3 %, 54,1 %, 23,6 %.

For åttendeklassingene er prosentfordelingen i lesing de følgende (kilden er igjen statistikkbankens Tabell 07170):

Det er altså en klar forbedring fra 1. til 2. generasjon, men majoritetens forsprang er ikke i nærheten av å innhentes.

Ikke-vestlige i 2. generasjon har flere i de to laveste og færre i de to høyeste kategoriene enn majoriteten – henholdsvis 42,8 vs. 23,2 prosent, og 19,0 vs. 35,7 prosent (litt under dobbelt så stor andel i de laveste, og litt over halvparten så stor i de høyeste).

Bildet er ikke kvalitativt annerledes i regning. Gapet lukkes bitte litt mer fra 1. til 2. generasjon, men forblir høyt:

Forspranget majoritetens barn har på barn av ikke-vestlige i 5. klasse, vedvarer altså i 8. klasse – under antagelse om at kriteriene for fritak fra prøvene ikke er svært forskjellige mellom de to klassetrinnene.

Det er all grunn til å tro at grunnlaget for disse tilsynelatende permanente nivåforskjellene i skolens to viktigste fag – norsk og matematikk – legges tidlig i barneårene. Det kreves ikke så veldig stor forestillingsevne for å tenke seg mulige årsaker, i alle fall ikke hva angår norsken.

Ei heller er det vanskelig å tenke seg hvilke utslag vi vil se på noen helt bestemte statistikker – sysselsetting, trygd, kriminalitet – noen år lenger frem i disse barnas og ungdommenes liv. Det demografiske eksperimentet blir svært kostbart.