Alternativ for Tyskland (AfD) fordobler oppslutningen. Partiet får i skrivende stund 20,2 % av stemmene og leverer sitt beste valgresultat noensinne. AfD er blitt Tysklands nest største parti. Det samme som Sverigedemokraterna i Sverige.

Med 16,5 % har Sosialdemokratene (SPD) gjort sitt dårligste valg siden andre verdenskrig. De er gjenstand for samme dom fra velgerne som Arbeiderpartiet i Norge.

Kristeligdemokratene (CDU/CSU) blir valgets største parti med ca. 28,7 % av stemmene. Valgdeltakelsen på 84,6 % er den høyeste i Tyskland siden 1990, da Tyskland ble gjenforent.

Det etablerte kommentariatet i narrativstyrte medier er sjokkerte. Virkelighetsflukten er total. De synes mest å lide av bunkerssyke og virkelighetsflukt, slik det må ha vært i bunkersen i Berlin under krigens siste dager.

De tror undergangen er nær, og det er den trolig også, dersom de etablerte partiene ikke tar rev i seilene.

Den etablerte politiske eliten er selvsagt skuffet. De ser AfDs vekst som en trussel. Men de burde ikke være overrasket. Evnen til å innrømme at de selv er skyld i krisen, og at det kan går riktig galt med Tyskland om ikke politikken legges om, er blokkert.

Tyskland, som de siste 60 årene har vært motoren i europeisk økonomi, har gått inn i dyp resesjon. Tyskland er blitt «Europas syke mann». Og krisen i tysk økonomi er i stor grad selvforskyldt.

Tysk økonomi krympet med 0,1 % i fjerde kvartal 2024, noe som førte til en tilbakegang for andre år på rad. Helårsveksten for 2024 anslås å ligge nær null. Og utsiktene for 2025 ser ikke lyse ut.

Den europeiske sentralbanken (ESB) har bidratt til å holde inflasjonen nede ved å justere rentene. Hadde den ikke gjort dét, er det uvisst hvilke føringer det ville fått politisk. Styringsrenten ligger på rundt 3 %, og lavere enn i Norge (4,5 %), men anses fortsatt som høy for en økonomi i nedgang.

Både offentlige og private investeringer har stagnert. Tyskland sakker akterut på digitalisering, og ligger nå etter et land som Romania. Produktiviteten går ned. Arbeidsløsheten går opp. Samtidig har de offentlige utgiftene økt. Vekstkraften i tysk økonomi viser klare svakhetstegn.

Årsakene er åpenbare. Noe av forklaringen ligger i svekket etterspørsel i eksportmarkedene. Bilindustrien sliter både med høyere produksjonskostnader hjemme og økt konkurranse fra en statsstøttet kinesisk bilindustri i eksportmarkedene ute.

Men krisen i Tyskland skyldes først og fremst totalt mislykket politikk, som er presset frem av venstresiden og De grønne. Samtidig har manglende reformer og forsiktig budsjettpolitikk begrenset handlingsevnen og investeringer i fremtidsrettet teknologi.

Selv om det, som i Norge og ellers i Europa, skyldes på Putin, er krisen i Tyskland i stor grad selvforskyldt.

Globaliseringspolitikken har svekket industribasen. Den vedvarende høye innvandringen av lavt utdannet arbeidskraft fra MENA-landene, har drevet opp de offentlige kostnadene. Energipolitikken har svekket konkurransekraften.

Å kutte ut kjernekraften før stabile og konkurransedyktige alternative energikilder foreligger, var politisk korrekt og det de grønne ønsket, men «Energiewende» har fullstendig undergravd konkurransekraften i tysk industri.

Samtidig er demografien en tikkende bombe. Kunnskapsindustrien kan ikke finne utdannet arbeidskraft, pensjonskostnadene eksploderer, og innvandrerne legger stadig større press både på velferdsstaten og på rettsstaten.

Tyskland står nå ved et veiskille. Tyske sikkerhetsmyndigheter prøver å kneble AfD ved å betegne partiet som ekstremistisk. Kommentariatet betegner det som høyreekstremt. De andre partiene nekter å samarbeide og har bygd en parlamentarisk «brannmur» mot partiet.

Samtidig stemmer hver femte tyske velger på AfD gjennom et åpent demokratisk valg. Her er det åpenbart noe som ikke harmonerer. På samme måte som i USA tåler ikke den etablerte politiske eliten at globaliseringspolitikken blir utfordret.

Det tyske demokratiet er i krise på samme måte som den tyske økonomien er det. Derfor blir de etablerte partiene utfordret. Så enkelt er det.

Uten dristige tiltak for å modernisere økonomien, slå revers i energi- og innvandringspolitikken og uten å ta demokratiet på alvor, vil landet miste sin posisjon som Europas økonomiske og politiske kraftsentrum.

Tyskland er rett og slett i ferd med å bli «Europas syke mann», ikke pga. AfDs fremgang, men pga. de etablerte partienes forfeilede politikk.

Om ikke tyske politikere tar den amerikanske visepresidentens formaninger under sikkerhetskonferansen i München på alvor, ved å ivareta ytringsfriheten og demokratiet og feie for egen dør, er det ikke vanskelig å se hvilken vei det går.

Tyskland er på vei nedover, og vil trekke EU med seg. Det er de samme sykdomstegnene vi ser i nesten hele resten av Europa. Årsakene er de samme: globaliseringspolitikk, uhemmet innvandring, grønn galskap og demokratisk forfall!

Øystein Steiro Sr.

Vaktmester