På Youngstorget og Karl Johans gate ser vi ofte et telt med skiltet «Jesus var muslim». Dette er en måte å få nordmenn til å stoppe opp, ta imot en liten Koran helt gratis og bli invitert til å prate videre. Dette er ikke noe nytt. I 2013 skrev Usman Rana også en artikkel i Aftenposten med tittelen «Den muslimske Jesus». (Publisert: 08.12.2013)

Og lenge før dette, på 600-tallet, da Muhammed begynte å forkynne sin religion, levde det mange kristne og jøder på Den arabiske halvøy. Det kan ha vært en god strategi for ham å ikke komme i direkte konflikt med de andre monoteistiske religionene, i hvert fall i en periode da han trengte tid til å bli sterk nok. Han forkynte at islam aksepterte andre religioner som hadde en hellig bok, særlig jøder og kristne, og andre som trodde på én Gud.

I dag, i land der muslimer er i mindretall, forsøker man ofte å gjøre islam mer spiselig og lettere å akseptere for majoritetsbefolkningen. Men jeg mener at påstanden om at «Jesus var muslim», uten en nærmere forklaring, er historisk og faglig misvisende.

Det første jeg tenker på, er dette:

Hvis dette virkelig er sant, og muslimer mener at Jesus var muslim, hvorfor kan det da være så alvorlig å konvertere fra islam til kristendommen? Hvorfor har muslimske kvinner, ifølge tradisjonell islamsk rettstenkning, begrensninger når det gjelder å gifte seg med kristne menn? Hvorfor er det i flere muslimske land vanskelig eller forbudt å bygge kirker?

Og hvorfor ble kristen kvinnen Asia BiBi i Pakistan, som hentet vann fra en brønn, utsatt for en så alvorlig religiøs konflikt at hun til slutt ble dømt til døden? Hvorfor har kristne blitt utsatt for vold og blitt fordrevet fra enkelte muslimske land? Eller er det slik at islam og muslimer selv bestemmer hvem som er muslim, og når?

Når en religion som oppstår på 600. tallet, kaller mennesker som levde hundrevis eller tusenvis av år tidligere for «muslimer», er det da historie? Eller er det teologi som skriver sin egen forhistorie?

«Jesus var muslim» kan være riktig som en islamsk teologisk påstand. Men det er misvisende som historisk beskrivelse. Jesus levde omkring seks hundre år før islam oppstod som historisk religion. Koranen bruker imidlertid begrepet «muslim» om Jesus og tidligere profeter fordi islam ser seg selv som en videreføring av den samme underkastelsen til én Allah.

Koranen, som ble skrevet ned i sin endelige form etter Muhammads tid, projiserer begrepet «muslim» bakover til tidligere profeter og deres tilhengere. I Koranen 3:52 sier Jesu disipler at de er «muslims», altså mennesker som underordner seg Gud. Koranen sier også om Abraham at han var «muslim» (3:67), selv om Abraham levde lenge før Muhammad.

Men dette er en teologisk påstand. Det er ikke det samme som en historisk påstand.
Jesus, eller Isa på arabisk, nevnes 25 ganger i Koranen. Men det betyr ikke at han historisk var muslim. Jesus var jøde og levde i det første århundret. Han var ikke medlem av en religion som historisk ble kalt islam, slik religionen utviklet seg etter Muhammad. Det er nettopp dette skillet som er viktig: «Jesus var muslim» kan være en islamsk teologisk påstand, men det blir misvisende hvis den presenteres som en historisk beskrivelse uten forklaring.

Det er også en del ved Jesus som person og hans lære som skiller seg sterkt fra bildet av hva det vil si å være muslim i den historiske religiøse tradisjonen som utviklet seg etter Muhammad.

-Jesus levde som jøde i det første århundret, lenge før islam oppstod historisk.
-Han er ikke kjent fra de kristne evangeliene for å ha ledet krig eller drept mennesker.
-Jesu lære legger stor vekt på tilgivelse, ikke hevn. Han sier blant annet: «Vend det andre kinnet til.»
-Han var ikke polygam, og evangeliene forteller ikke at han var gift. Han giftet seg heller aldri med et barn eller anbefalte ekteskap med barn.
-Maria Magdalena var en disippel og følger av Jesus, men hun var ikke en av de tolv apostlene. Hun hadde likevel en viktig plass blant Jesu følger.
-Når vi ser på Jesu møter med kvinner i evangeliene, finner vi mange sterke eksempler på at han behandlet kvinner med respekt og på måter som brøt med flere av samtidens sosiale forventninger. Et kjent eksempel er fortellingen om kvinnen som ble anklaget for hor. Jesus sier: «Den som er uten synd, kan kaste den første steinen.»

For meg er dette et sterkt uttrykk for Jesu syn på skyld, straff og tilgivelse.
Derfor mener jeg at vi må være forsiktige når vi flytter en religiøs betegnelse fra 600-tallet tilbake til mennesker som levde mange hundre år tidligere. Jesus definerte aldri seg selv som muslim, og vi har ingen steder i Bibelen som forteller at han kalte seg muslim.
For meg er forskjellen viktig: Historie må ikke blandes sammen med teologi. Og når et skilt på Karl Johan bare sier: «JESUS VAR MUSLIM» uten noen forklaring, mener jeg at det gir et historisk bilde som er misvisende. For Jesus var jøde. Islam oppstod flere hundre år senere.

Det betyr ikke at islam ikke kan betrakte Jesus som en viktig profet. Det kan den. Men kan ikke påtvinge Jesus eller oss at han var muslim. Men å kalle Jesus muslim er en islamske teologisk tolkning av Jesus, ikke en historisk beskrivelse av hvem han var.