Nigel Farage er i hardt vær. Anklager om pengejuks og dårlig selskap har preget nyhetsbildet den siste tiden, og i dag tok Farage grep: Han gikk av som parlamentsmedlem for Clacton, for å trigge et suppleringsvalg der han stiller til gjenvalg. Det kan enten bety slutten for Farages drøm om statsministerposten med Reform UK ved roret, eller økt støtte for Reform og dermed større sjanser ved neste parlamentsvalg. Én ting er sikkert: Nigel Farage er som en tøff terrier som aldri gir opp, og er en ekspert på å tiltrekke seg oppmerksomhet. Men dette stuntet kan bli skjebnesvangert for Storbritannia: Enten man liker ham eller ikke, er Nigel Farage det eneste håpet for en kursendring – før skuta synker.

Den siste tiden har anklagene kommet som perler på en snor for Nigel Farage. Først var det skandalen rundt fem millioner pund som Farage hadde mottatt fra crypto-investoren Christopher Harborne som tiltrakk seg oppmerksomhet. Farage mente at gaven var uten bindinger og at han sto fritt til å bruke pengene til hva han ønsket – «jeg kan bruke dem på biler om jeg ønsker», sa han til BBC. Pengene var for hans personlige sikkerhet, la han til. Men pengene skulle vært deklarert i henhold til parlamentariske regler, mente hans kritikere – og dem er det mange av. Nå blir det en offisiell granskning.

Deretter kom det påstander om et nært vennskaps- og businessforhold til George Cottrell, en aristokrat og dømt kriminell som har jobbet for Farage i flere år, og har donert penger til ham. Igjen mener Reform at ingen regler er brutt, fordi pengene gikk til Farage personlig. Og igjen er hans politiske fiender uenige.

Personlige attributter eller politikk?

Det er lett å se poengene deres. «You are the company you keep», sier et engelsk ordspråk. Du er dem du omgir deg med. Dine venner sier mye om deg, og «Posh George», som han kalles, er ingen engel. Hva sier det om Nigel Farage, og er det en mann man kan stole på som statsminister?

For mange handler det ikke om personlige attributter. På samme måte som det var politikken til Keir Starmer som gjorde ham upopulær, er det nettopp politikken til Farage som tiltrekker velgerne. Farage har aldri vært en kjedelig A4-politiker – han er sigarførende, arrogant, full av selvtillit, og er neppe noen helgen. Men dette vet velgerne allerede. Derfor er det fullt mulig at han vinner med enda større margin enn før i Clacton.

Og det er dét Farage satser på. Han har satset alt før også. Han ga opp sin karriere i finans i City of London til fordel for Brexit-kampen. Han er anerkjent som Brexits far, av både «remainere» og «brexiteers.» Parlamentsmedlem Dr Scott Arthur fra Edinburgh er ikke nådig i sin dom, og kaller resignasjonen «forbi parodien».

«En fullstendig utrolig situasjon, og dette stuntet vil selvfølgelig koste skattebetalerne tusener av pund. Personlig synes jeg han skulle finansiere det selv, kanskje med noen av millionene han har mottatt fra crypto-millardæren i Thailand. Dette stuntet kan ikke frita ham fra granskningen angående pengegaver, statsstøtte og tilgang til eiendommer som han tydeligvis har unngått å registrere.»

Labour og Tory-partiet sier at de ikke vil stille med kandidater, og mener resignasjonen er en gimmick. Dermed kan Farage få det lett – med mindre Restore UK, Rupert Lowes parti, som ligger til høyre for Reform, gjør det vanskelig for ham.

Koordinert angrep

Isabel Oakeshott, journalist i The Telegraph og forloveden til Reform UKs nestleder Richard Tice, ser det på en annen måte. Hun mener at dette er et koordinert angrep på Farage, fordi etablissementet har full panikk. Angrepet kom tidligere enn hun forutså, skriver hun. Dominic Cummings, tidligere rådgiver for Boris Johnson, har i lengre tid fortalt om sin periode i No 10 Downing Street. Han har fortalt om hvordan byråkratiet, «the blob,» konspirerer mot enhver forandring fra politisk hold. De tviholder på den kursen som både Labour og The Conservative Party har ført i tiår – de ønsker ikke nasjonal suverenitet og stolthet, kristne verdier, streng innvandring eller en økonomi bygget på olje og gass – det motsatte av det en økende andel av det britiske folk ønsker for landet sitt. Brexit var en glipp, og noe eliten ikke hadde forutsett, for de sitter i Whitehall, fjernt fra den jevne brite.

Oakeshott skriver:

«En armé av Reform UK-supportere er klare. I de følgende ukene vil tusenvis strømme til Clacton for å støtte hans (Farages) gjenvalgskampanje. Farage vedder på at velgerne hans vil gjenvelge ham med en enda større majoritet enn han hadde før, og tar den høyeste risikoen han har tatt i hele sin karriere. Når det skjer, vil kanskje kritikerne hans forstå at hva som står på spill her – ingenting mindre enn fremtiden til dette landet, som betyr mer for folk enn hans vennskap og bankbalanse.»

Det neste suppleringsvalget vil bli et skjebnevalg.

Kjøp boken på Document Forlag