Ved interiøradjutant Yan Calmeyer Friis

IKEA. Fire bokstaver som utløser angst og depresjoner hos alle menn. Så sinnrikt konstruert at man må passere hvert eneste produkt de har for å komme seg ut. Mange av dem opptil flere ganger, da det er lett å gå seg bort. Det finnes noen snarveier, men det biter ikke koner på.

Kjøkkenavdelingen er djevelens verksted. Her slåss man om PC-plass for å datategne eget kjøkken.

Innimellom kommer voksne for å hjelpe. Bortsett fra at de ikke er voksne, unngår blikkontakt og snakker svensk. Du stiller spørsmål, men stoler ikke på svarene, og du vet at tullekjøkkenet på skjermen bare er skrap, spon med noe pålimt plast, x antall skruer som ikke passer, skapdører som er født skjeve og kraner som får rørleggertenner til å løpe i vann.

Kombiner det med dine skrøpelige anlegg for snekring, og du har et irritasjonsmoment som kommer til å fyre opp kone/samboer inn til grandtante Skilsmisse kommer på besøk. Og likevel. Du vil få det gjort. Nå. Med én gang. Alt for å slippe ut av skrekkens silo.

Men koner er skeptiske av natur. De lurer på om det kanskje ville være lurt å sjekke prisene i en ordentlig kjøkkenforretning. En sånn som Røkker bestiller fra. Da har man noe å sammenligne med. Kanskje kan man kombinere.

Kanskje betyr tid. Kanskje betyr å oppsøke en haug flotte interiørforretninger. Og ikke minst: Kanskje betyr IKEA. Igjen og igjen. Lørdagene dine er beslaglagt til langt ut i juli.

Slik går det til at du i din desperasjon oppsøker en slik Hollywood-kjøkkenforretning på egenhånd. Fast bestemt på å innhente skrekk og gru-informasjon som kommer til å skremme konen tilbake til IKEA for siste gang. Du tar den voksne tonen. Det gjelder å fremstå som en mann i sitt ess. Her er kunden som har sett det meste.

Selgeren viser deg rundt. Han snakker et språk som bare koner forstår. Han sier organisk kjøkken i shakerstil, om det kunne være noe? Du studerer skaphengslene inngående og har lyst til å knalle til ham. Jeg hadde vel egentlig tenkt på noe annet, sier du grettent og kritiserer den trege skapdøren som viser seg å være døren til det integrerte kjøleskapet. Skal være slik den, sier selgeren og drar deg videre.

Har dere noen øvre grense? spør han trett. Du aner undertonen av forakt. Du har ikke råd til å være her, sier undertonen, hvorfor tar du ikke IKEA-bussen. Den er gratis.

Et farlig øyeblikk. Sindige menn griper sin hatt og går. Men du er ikke sindig. Du tar deg faen. Og når mannen tar seg faen, gråter englene. Selgeren har akkurat vist deg forretningens stolthet, et high tech kjøkken i børstet aluminium. Rekke på rekke med stilig integrerte maskiner som sikkert sier «Ping!», digitale tall i små vinduer, sotete glassdører som hører hjemme på dyre biler og ekstreme lydanlegg. Akkurat det stedet menn som har tatt seg faen, for enhver pris ikke må oppsøke.

Selgeren vil videre, men du har nettopp åpnet et kjøleskap så romslig at det ville vært plass til en hybel med hems og tekjøkken. I fryseboksen er det plass til lik.

Selgeren kremter. Ja, dette er vel ikke aktuelt. Du setter blikket i ham. Det er nettopp det det er, sier du. Han skotter forvirret ned på tegningen av kjøkkenet ditt. Men … sier han, men det blir ikke plass til mye benker og skap her hvis du skal ha alle hvitevarene. Vinskapet også? Ja vel. Dyrere benkeplater i polert sten? Selvfølgelig.

Du er nå nede på to virksomme hjerneceller, bankkortet piper «Houston, we have a problem». Når kan det leveres og monteres? Selgeren er villig til å slikke skoene dine. Du har vunnet. Du er ruset. Du har tatt ansvar.

Et par uker senere sitter du i ditt nye kjøkken. Det ringer på. Det er separasjonspapirene fra din kone. Mannen på den andre siden av bordet har akkurat gitt sitt endelige bud på platesamlingen. Så går du inn i kjøleskapet, og lukker døren forsiktig. Snart tar de strømmen.

Takk for meg.

Kjøp Sokrates’ forsvarstale fra Document her! Kjøp e-boken her.