Den norske staten har påtatt seg så mange varige forpliktelser, så mange overføringer, så mange subsidierte ordninger, så mange byråkratiske lag og så store offentlige ambisjoner at økonomien ikke lenger får puste normalt. Staten bruker penger, staten ansetter, staten regulerer, staten subsidierer, staten kompenserer, staten omfordeler – og når prisene stiger, later den som om inflasjonen er et meteorologisk fenomen.