Folk flest er ikke i stand til å vurdere sin egen økonomi. Det er konklusjonen fra Statistisk sentralbyrås (SSB) studie «Utsyn over norsk økonomi 2025».

Mens det samme store gross av folket så definitivt mener deres økonomi har blitt merkbart forringet de siste årene, slår statens eget byrå for oppdrags­forskning fast at dette er feil. Nordmenn flest har fått bedre råd, heter det herfra.

Rent bestillingsverk

SSB la tirsdag frem en rekke forsknings­rapporter i sin årlige «show-off» for å vise offentlig­heten hva de driver med. Felles for så godt som all forskning fra SSB er at den bestilles av det offentlige, som regel regjering og derunder departementer.

I mange sammenhenger fremstår bestillings­forskningen som mer eller mindre forståelig og fornuftig og ganske ofte viktig. Og stort sett noenlunde sann.

Men slett ikke alltid: Når det gjelder studien som konkluderer med at flesteparten av befolkningen misforstår og feiltolker egen økonomiske virkelighet, fremstår dette arbeidet som et bestillings­verk med kjøpt og betalt konklusjon.

Og da snakker vi ikke lenger om anvendt forskning med åpent resultat. Da har vi å gjøre med politisk humbug, i dette tilfellet et bestilt forsøk på å endre den alminnelige folke­oppfatningen i en mer regjerings­vennlig retning.

Boligeiere misforstår

Så ble da også nyheten kolportert av myndighetenes egen statskanal, NRK:

– Mange husholdninger har i realiteten fått bedre råd, men rapporterer at de har fått dårligere, især mange boligeiere. De undervurderer inflasjons­gevinsten som de har på lånene sine. Folk henger seg opp i prisen på veldig synlige varer, som de kjøper ofte, sier forsknings­ansvarlig for studien «Utsyn over norsk økonomi» – Audun Langørgen til NRK Nyheter.

Undervurderer folk flest

Det er fristende å svare at her under­vurderer SSB intelligensen til folk flest, og det ganske kraftig. De aller fleste av oss er intelligente mennesker som selvsagt merker om de har fått bedre eller dårligere råd de siste fem-seks årene (inneværende og forrige valgperiode).

Studien tar utgangspunkt i lønns­oppgjørene de siste årene og måler den mot generell pris­stigning/inflasjon. Ja, det høres enkelt ut, men er det slett ikke. Her har man åpenbart glemt eller sett bort fra viktige parametere og kommet til et høyst tvilsomt resultat.

Det er nesten så en hører glammet fra Gro Harlem Brundtland om folks manglende evne til å ha «riktige» oppfatninger om det som skjer rundt dem. Noe som stadig gjorde henne fortvilet; det «at folk mente feilaktige ting».

Med andre ord: Stat og regjering vet best – det er bare å spørre SSB.

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.

Les også